«Komiteen har besluttet å heve renteintervallet til 2,25–2,5 prosent, og forventer at fortsatt økning i renten vil være passende», skriver Federal Reserve i en melding.

Renten i USA heves dermed til renteintervallet 2,25–2,5 prosent.

Dermed er renten på det Federal Reserve omtaler som et «nøytralt nivå». Dette innebærer at renten verken virker stimulerende eller innstrammende på økonomien.

«Nylige indikatorer knyttet til forbruk og produksjon har myknet. Likevel har jobbveksten vært robust de siste månedene, og arbeidsledigheten er fortsatt lav», skriver Fed i meldingen.

Onsdagens renteheving er i tråd med forventningene på forhånd. Tidligere har det blitt spekulert i at sentralbanken ville heve med et helt prosentpoeng, men disse spekulasjonene stilnet da flere sentralbanktopper gikk ut å sa at 0,75 prosentpoeng virket mest passende.

Åpner for å senke tempoet

– Den triple rentehevingen var det minst oppsiktsvekkende i dag, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24.

– Det var en enstemmig avgjørelse, og de viser til fortsatt høy inflasjonsrisiko. Selv om vekstbildet ser litt svakere ut, er arbeidsmarkedet fortsatt sterkt.

Den store spenningen foran onsdagens renteheving var hvor mye Federal Reserve vil heve renten med under neste møte i september.

– Det vil kunne være aktuelt med nok en uvanlig heving på et av de fremtidige møtene. Dette vil avhenge av data, sier sentralbanksjef Powell under pressekonferansen.

Han sa også at det trolig vil bli passende å senke tempoet på rentehevingene «på et tidspunkt».

Hov sier at det var veldig få endringer i pressemeldingen fra forrige gang, og at de få endringene var som ventet.

– Vi så små bevegelser i markedet umiddelbart etter rentebeskjeden. Det er to-årssegmentet som er mest følsomt, og her gikk det litt ned før rentebeskjeden, men det kom opp igjen like etterpå. Det er ikke snakk om store bevegelser, så dette var ganske greit forventa, sier Hov.

I løpet av pressekonferansen falt dermed markedets forventninger til toårsrentene med åtte punkter.

– Sentralbanksjefen tolkes duete. Det er nok nettopp uttalelsene om at tempoet kan tas ned og at nye rentehevinger avhenger av dataene som kommer, som sørger for nedgang i markedsrentene nå etterpå, sier Hov.

Rentehevingen onsdag kveld kom bare seks uker etter at Federal Reserve sist hevet renten med 0,75 prosentpoeng. Det var første gang siden 1994 at renten ble hevet så mye.

Skyhøy prisvekst

Å dempe den galopperende prisvekst har vært sentralbankens hovedmål med å øke rentene. Inflasjonen har likevel ikke vist tegn til å dempe seg så langt.

I juni landet prisveksten i USA på 9,1 prosent, etter å ha ligget på over 8 prosent flere måneder før det. Det er de høyeste nivåene siden begynnelsen av 80-tallet.

«Inflasjonen fortsetter å være høy, noe som reflekterer ubalanse knyttet til etterspørsel og tilbud relatert til pandemien, høyere mat- og energipriser, og bredere prispress,» skriver Fed onsdag kveld.

Sentralbanksjef Powell sier under pressekonferansen at de tror det vil bli nødvendig at veksten avtar for å klare å få ned inflasjonen.

– Jeg tror ikke USA er i resesjon nå, sier Powell på direkte spørsmål.