— Min mor sier at jeg kunne printe før jeg kunne lese, sier Patricia Zemer.
Aftenposten møter henne og Jon André Hodne, som begge er elever i 2. klasse ved Oslo katedralskole («Katta»). Neste år blir de og 60000 andre norske ungdommer myndige og vil for alvor sette sitt preg på samfunnet og arbeidslivet.
- Som elektrisitet
Den digitale fremtidsguruen Mike Walsh uttalte nylig på Microsofts norske partnerkonferanse at året 1994 er et viktig skille.
- 1994 var det året world wide web slo gjennom blant folk flest. De som er født dette året og senere har ikke opplevd en verden uten Internett. Det er like naturlig som elektrisitet. De sier ikke at de er på nett, men at de er på Face(book), sier Walsh.
Mens de ennå gikk i barnehagen ble de introdusert for spillkonsoller og hotmail, de fikk iPod i bursdagsgave da de var 8, kameramobil til jul som 11-åringer, de fikk iPhone og logget inn på Facebook tidlig i tenårene.
— De har teknologi rundt seg hele tiden. De ser ingen grunn til å memorere og pugge, de er vant til at all informasjonen de trenger bare er et par tastetrykk unna, sier Walsh.
Et par tastetrykk
De to Katta-elevene medgir at teknologi har vært viktig for dem i oppveksten og ler når de oppdager at begges første møte med avansert teknologi var spillmaskinen Nintendo 64. Men når det var, husker de ikke – annet enn at de må ha vært veldig små og at det må ha vært like etter lansering.
Patricias fingre flyr over iPoden og finner raskt det hun leter etter.
- Nintendo 64 kom i 1996/97, sier hun fornøyd.
Så ble det PC og Internett for begge. For Patricia begynte det med tegning, spill og chatting da hun var rundt 8 år. Siden er det blitt mer og mer programmering og Facebook. Jo André bruker mye av sin tid på nett til ulike spill, men er også innom Facebook og flere andre nettsider. De gjør mye av leksene på PC via skolens datasystem Fronter.
Begge sier det varierer veldig hvor mye tid de bruker på PC-en. Patricia anslår 3–5 timer pr. dag, mens Jon André anslår 2- 7 timer. Samtidig har de med seg mobile dingser stort sett hele tiden. Jon André har en ny smarttelefon fra HTC og ørepluggene hengende klare i skjorten, Patricia har en iPod Touch og en enkel mobiltelefon.
- Jeg hører mye musikk, også når jeg gjør lekser. Det ødelegger ikke konsentrasjonen, smiler han.
Patricia har lastet ned flere faglige apper på iPoden.
Leketøy og arbeidsverktøy
— Neste år runder de 18 år, de blir voksne og vil være på full fart ut i arbeidslivet. Mange av dem vil forvente å kunne bruke tjenester som Facebook, YouTube på jobb. De vil ikke lenger være leketøy, men arbeidsverktøy. Er arbeidsgiverne klare for det, spør Walsh som er overbevist om at 94-generasjonens inntreden i arbeidslivet vil endre måten vi lever på og jobber på. Blant annet mener han fleksibiliteten vil øke og skillet mellom jobb og fritid bli mindre.
Katta-elevene tror deres teknologikompetanse vil være nyttig for arbeidslivet - ikke minst bruken av sosiale medier. Begge har imidlertid planer om å studere først.
Patricia sikter seg inn på teknologi, drømmen er det kjente teknologiuniversitetet Stanford i hjertet av Silicon Valley i California. Det var her Larry Page og Sergey Brin utviklet søkemotoren Google.
- Det er tre ting som er viktig for meg; At jeg tjener greit, at det er gøy og at det er mye teknologi.
Trege lærere
Jon André ønsker å studere historie og psykologi etter militæret. For ham er det ingen krise om ikke hans fremtidige arbeidsplass er full av teknologi.
- Nei, men folk i arbeidslivet bør kunne det mest grunnleggende. Det er lærere på skolen som ikke greier å logge seg på Fronter, sier han oppgitt.
Walsh mener også at de aller yngste, 1- 3 åringene, som er født samtidig med den interaktive touchscreen–revolusjonene på mobiltelefonen, vil prege teknologifremtiden. De har lekt med fars iPad og tror at alle skjermer kan zoomes, dras og klikkes på.
- De prøver det samme på PC-en og TV-en - og vil synes at de er kjedelige. I fremtiden vil alle skjermer bli interaktive og vi kan få tilgang til våre personlige dataunivers fra alle skjermer med fingeravtrykket.