KRISTIANSAND: — Kompetansefondet har vært utrolig viktig. De spilte en helt avgjørende rolle i å få universitetsstatus, da sentrale myndigheter ikke ville satse på Sørlandet. I tillegg har de løftet fram forskning på Sørlandet sykehus, som aldri ville vært hva det er i dag, uten kompetansefondet, sier Bjørg Wallevik, tidligere ordfører i Kristiansand.
Wallevik var til stede da Sørlandets kompetansefond feiret 10-års jubileum på Kilden torsdag. Den tidligere ordføreren spilte også en helt sentral rolle da både Cultiva og Sørlandets kompetansefond så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, etter at 15 kommuner i Vest-Agder donerte 5,81 prosent av Agder Energi-aksjene til kompetanseutviklingsformål. Nå mener Wallevik vi ser fruktene av 12 års målrettet arbeid.
326 millioner
— Det er skrevet mye rart om Cultiva, men de vil komme tilbake med stor kraft, det er jeg overbevist om. Når det er sagt, har nok kompetansefondet hatt en litt enklere oppgave. De startet med bufferkapital, i tillegg er målgruppen deres mer ensartet, mener Wallevik.
Kompetansefondet har delt ut 326 millioner kroner siden de startet i 2002. Majoriteten av pengene, rundt 130 millioner, har gått til UiA. 50 millioner er brukt på å få universitetsstatus, de resterende har gått blant annet til støtte av forskningsprosjekter og opprettelse av mekatronikkstudiet.
I tillegg har Node også fått sitt, næringsklyngen bestående av over 50 olje - og offshorebedrifter på Sørlandet, gir noe av æren til kompetansefondet for at det i det hele tatt ble noen klynge.
Skaper nettverk
— Det er helt opplagt at kompetansefondet har bidratt til at vi fikk samlet bedriftene og laget en strategi for Node. Dette var bedrifter som ikke snakket sammen, men som konkurrerte med hverandre, og plutselig skulle vi få dem til å samarbeide. I tillegg har fondet bidratt til opprettelsen av mekatronikkstudiet, og de bidratt i markedsføringen av Node, sier Kjell O. Johannessen, daglig leder i Node.
En analyse, foretatt av den tyske forskeren Volker Then fra universitetet i Heidelberg, pekte på Node som det perfekte eksempel på hvordan kompetansefondet bør bruke pengene.
Forbedre levekår
— Det kompetansefondet har klart er å bringe folk sammen, bringe bedrifter sammen, og skape relasjoner og nettverk. 29 Node-bedrifter, som svarte på undersøkelsen, sier de ville betalt 3, 8 millioner for å få opprettet et lignende fond, hadde det ikke eksistert et i dag, sier Then.
Han mener det viktigste fremover for fondet, blir å kopiere suksessmodellen som Node er, og implementere den i andre sektorer i samfunnet. For eksempel frivillig sektor.
— Dette er vi egentlig litt i gang med allerede, vi satser på prosjekter som kan bidra til å forbedre levekårsituasjonen i landsdelen. Ungt entreprenørskap er et godt eksempel på akkurat det, sier Reve.