Nordea underviste i privatøkonomi

— Har noen tenkt på hva foreldrene bruker penger på, spør rådgiver Line Østengen Aasgaard fra Nordea de nærmere 60 fremmøtte elevene i faget praktisk matematikk på Kristiansand Katedralskole Gimle.

Sammen med kollega Ragnhild Aamodt har Aasgaard tatt turen fra sin vanlige rådgivertilværelse i banken for å gi førsteklassingene en forelesning i personlig økonomi. Alt fra privatforbruk, sparing, BSU og lån tas opp i den timeslange presentasjonen.

— Privatøkonomi kan fort bli veldig teoretisk. Med en slik presentasjon får elevene sett hvordan kunnskapen de lærer kan brukes i praksis, sier matematikklærer Marit Kalstø, som prøver å få med reelle privatøkonomiske eksempler i sine timer også.

Og det kan saktens være på sin plass, skal vi tro eksperter på privatøkonomi.

Les også:

— Svært lite kunnskap

— Ungdom har generelt svært lite kunnskap om privatøkonomi. De er ikke klar over hvilken verden som venter dem når de flytter hjemmefra, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, til Fædrelandsvennen.Hun baserer uttalelsene sine på egne foredrag hun har holdt på forskjellige skoler.

— Lærerne forteller meg at det sjelden er så stille som når privatøkonomi tas opp som tema. Og det er jo et ekstremt viktig når så mange ungdom går på en smell, sier forbrukerøkonomen.

Les også:

30.000 med betalingsanmerkninger

Ifølge Forbrukerombudet viser statistikk fra Bisnode, som har samlet inn tall fra inkassoselskapene i Norge, at nesten 30.000 unge i alderen 18— 26 år har betalingsanmerkninger. Beløpene de skylder er i snitt ca 11.000 kroner, noe som er forholdsvis små beløp men som likevel skaffer dem store problemer.

— Det er for galt at ungdom må få økonomiske problemer før de lærer, sier Sandmæl, som har sett mange skjebner som programleder i Luksusfellen på TV3. Les også:

Mer skeptiske til regionens økonomi

Bilkjøp og høyt forbruk

— Vi har langt flere unge søkere nå enn før. Og det er gjerne unge gutter som går på en smell fordi de kjøper seg bil. For jenter er det gjerne høyt forbruk som er problemet, sier Sandmæl, og viser til at mange av problemene oppstår når poden flytter ut av barndomshjemmet.

— Mange foreldre har fått bedre råd, som igjen drypper på barna. Hvis ungdommen, som kanskje har brukt alle penger de tjener på forbruk, ikke lærer av foreldrene hvor mye ting koster, vil de slite når de flytter for seg selv.

Les også:

- Du kan i praksis låne gratis i fem år

— Bruk-og-kast mentalitet

Hos Forbrukerrådet i Vest-Agder deler de bekymringen til Sandmæl.

— Vi har et klart inntrykk av at ungdom hverken er flinke til å sette opp budsjett, spare penger eller ha kjennskap til rettighetene sine ved forbrukerkjøp, sier regiondirektør Eirik Nyberg.Han mener det råder en større bruk-og-kast mentalitet enn før, med mindre forsiktig bruk av penger.

— Om det skyldes for god råd eller manglende kjennskap til forbrukerrettighetene vet jeg ikke, men streiker mobilen er det mange som bare kjøper en ny uten å bruke rettighetene de har i forbrukerkjøpsloven, sier Nyberg.

Les også:

- Sørlendingene har aldri hatt bedre råd enn nå

Løssluppet forhold til kreditt

Regiondirektøren er også bekymret for unges noe løsslupne forhold til kreditt.

— Flere benytter seg av tilbud på Facebook hvor man blir fortalt at man kan trykke her og få 10.000 kroner på konto. Forbrukslån og kredittkort florerer også, men for de aller fleste ville det være mye rimeligere å ta opp et banklån, sier Forbrukerrådets mann i fylket.

Det samme viser Sandmæl til.

— Ungdom har ikke lært om renter, og når jeg er ute og forteller om dette får jeg mange forskjellige svar. Mange mener for eksempel at boliglån er det dyreste lånet du kan han, sier hun og sukker oppgitt.

Les også:

Boliglån på «billigsalg». Så lønnsomt er det.

Mer privatøkonomi i skolen

Hva bør gjøres?

— Jeg forstår ikke hvorfor det ikke er mer privatøkonomi i skolen. Sånn som det er nå, at finansnæringen løper rundt og lærer opp, er ikke nok. Temaet må få større plass i matte- og samfunnsfag. Det kunne også fått opp interessen for matte, at man så det var noe praktisk nytte av faget, sier Sandmæl, og avslutter med et hjertesukk:

— Økonomi er selve bærebjelken i livet, og det derfor det er så viktig at ungdommen lærer mer om emnet. Det kan ødelegge livet hvis det går galt i starten.

— Handler om bevisstgjøring

Privatøkonomi må løftes opp som en del av samfunnsoppdraget til norsk skole, mener økonomikommentator.

— Jeg ser noen tegn til at det ikke står så bra til når det gjelder kunnskap om privatøkonomi blant norsk ungdom, sier økonomikommentator i VG, Tom Staavi.

Selv om det er gjort enkelte løft i den reviderte læreplanen fra 2013, mener Staavi det ikke er nok med en ukes kurs i å sette opp budsjett.

— Både for å være med i samfunnsdebatten, men også for å holde rede på egen økonomi, er mer kunnskap om emnet viktig. Når jeg ser på valgfagslisten til norsk skole, tror jeg ikke privatøkonomi hadde gjort seg bort i mengden, sier Staavi.

Teoretisk kunnskap er likevel ikke nok, mener Staavi.

— Etter 25 år innen fagfeltet er jeg fortsatt overrasket over hvor smarte og godt teoretisk utdannet mange av dem som går på en økonomisk smell er. Det viser at dette handler vel så mye om bevisstgjøring.

Les også:

- Før ble du stemplet som nerd, nå er det status å gjøre det bra

Fire elever om privatøkonomi:

1) Hvor god oversikt har du over egen privatøkonomi?

2) Hva bruker du penger på?

Kristian Schoute 1) Jeg har nok dessverre alt for lite oversikt. Sånn sett var det en nyttig presentasjon vi fikk i dag.

1. Pengene går jo fort til unødvendige ting som mat, kantine og klær.

Simen Hammerstrøm1) Jeg vil nok si jeg har kontroll på hvor mye penger jeg har til enhver tid, men kunne nok fordelt det litt bedre.

1. Det går mye på mat og klær.

Elisabeth Udjus1) Jeg har ikke så veldig god oversikt, og tar det litt som det kommer.

1. Det går mye på klær og mat, og da særlig restaurant og kafe.

Rosa Kornelia Holter1) Jeg vet hva jeg har på konto, og prøver å ikke bruke for mye. Ellers tar jeg det nok litt som det kommer.

1. Det går mest til kafebesøk, mat ellers og klær.