Det har vært knyttet stor spenning til hvordan regjeringen vil sikre nok strøm til klimatiltak og ny industri, samtidig som det blir bygget ut lite ny kraft.

Fredag forsøker regjeringen å svare på dette gjennom sin tilleggsmelding om energi. Den følger opp Solberg-regjeringens stortingsmelding «Energi for arbeid» fra i fjor.

Selve meldingen legges først frem klokken 11.45, men olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har pressekonferanse og orienterer om innholdet allerede klokken 8 fredag morgen.

Ett av tiltakene er at NVE skal sette i gang med saksbehandlingen av nye vindkraftprosjekter. Denne har stått på pause siden 2019.

– Det har vært stillstand nå i tre år i vindkraft på land, sier Aasland.

– Vi sender nå et brev til NVE og ber dem gjenoppta konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land. Men vi sier tydelig fra: kommunene må ville det, sier Aasland.

Ifølge NVE tar det 6–7 år fra melding til konsesjon for et større vindkraftverk, så ny vindkraft vil trolig ikke komme før 2030, har Kommunal- og distriktsdepartementet opplyst til E24.

Konsesjonssystemet skal endres, og vindkraft skal inn i plan- og bygningsloven for å gi kommunene mer medbestemmelse. Regjeringen vil komme med forslag om dette våren 2023, så dette kan gjelde fra 2023 eller 2024.

Tallfester ikke vindkraft på land

Aasland vet ikke nå hvor mange terawattimer (TWh) ekstra kraft som kan hentes ut av vindkraft på land.

Han sier at vannkraften kanskje kan hente ut 7–8–9 TWh gjennom oppgradering og utvidelse, og sier at han tror havvind kan være i gang i god tid før 2030.

– Når det gjelder vindkraft på land så kan jeg ikke si nøyaktig hvor raskt og hvor mye, sier Aasland.

Vil behandle havvind fortere

Regjeringen forbereder nå tidlig oppstart av forundersøkelser av undergrunn og miljø i de to områdene som er åpnet for havvind på norsk sokkel, i håp om at saksbehandlingstiden kan reduseres.

– Det er vesentlig at vi kommer i gang tidlig, det er viktig for industrien at vi lykkes med det, og det er viktig for kraftforsyningen vår, sier Aasland.

Han sier at den første fasen av havvind kun skal kobles til land i Norge, men vil ikke fastslå helt sikkert om det kommer koblinger også til Europa i de neste fasene. Dette har vært omstridt, og detaljene vil han komme tilbake til senere.

– Da er det naturlig å se på hvordan vi skal gjøre dette. Om det er hybridkabler eller hvordan vi gjør det, det må vi se på, sier Aasland.

Han sier at nettkundene ikke skal få regningen ved kabelen fra havvinden til fastlandet, men vet ikke hvor stor regningen blir.

– Enten er det utbyggeren eller kraftprodusenten som skal gjøre det, eller så må staten være med i grunnfinansieringen, sier Aasland.

Lover klimakutt og eksportløft

Støre-regjeringen vil trenge kraftige virkemidler for å klare å kutte Norges klimautslipp (inkludert fra olje- og gassbransjen) med 55 prosent innen 2030, og øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent i samme periode.

Dette var noen av løftene fra Hurdalsplattformen. Minoritetsregjeringen av Sp og Ap trenger støtte fra budsjettpartner SV eller andre partier for å få godkjent sine forslag i Stortinget.

Det vil trolig kreve store mengder strøm å nå disse målene. Statnett har anslått at Norges kraftforbruk kan øke fra 139 terawattimer (TWh) nå til 158 TWh alt i 2026, samtidig som det kommer inn lite ny kraftproduksjon.

Regjeringen har i sin plattform lovet satsing på vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft. Den lovet også tiltak mot dyr strøm. Så langt i vinter har imidlertid et europeisk energisjokk motvirket alle forsøk på å dempe strømprisene.

– Vi innfrir langt på vei store deler av Hurdalsplattformen, sier Aasland på pressekonferansen.

– Hurdalsplattformen er egentlig skrevet av kjærlighet til industri og energi, sier han.

Europeisk energipolitikk endres

Energiministeren sier at meldingen beskriver hvordan krigen i Ukraina påvirker norsk energipolitikk, særlig det at mange land i Europa ønsker å rive seg løs fra russisk gass.

– Noe av det viktigste i den tilleggsmeldingen er at vi beskriver nåsituasjonen, både våre behov og hvordan vi skal reagere med å vise vårt samarbeid med Europa i den situasjonen Europa befinner seg i, sier Aasland.

– Og så er det utviklingen i strømpris, som er krevende for folk, sier han.

Lovet mer vannkraft og vindkraft

Et sentralt mål i Støre-regjeringens plattform var å sikre at Norge har overskudd av kraft til lave priser. Statnett har varslet at kraftoverskuddet kan skrumpe inn til 3 TWh i 2026, slik det ser ut i dag.

– Norge skal være industriens førstevalg. Med de tiltakene vi lanserer i tilleggsmeldingen har vi lagt et godt grunnlag for det, sier Aasland.

Dette var regjeringens løfter om energiutbygging i Hurdalsplattformen:

  • økt vannkraftproduksjon

  • mer vindkraft på land der det er lokal aksept

  • konkrete mål for kapasitet innen havvind og solkraft i 2030 – i dag er det så godt som ingen havvind, og 186,5 megawatt solkraft (0,15–0,16 TWh årlig produksjon, mens Norges totale strømforbruk er på 140 TWh)

  • legge bedre til rette for småkraft

  • elektrifisering av sokkelen skal i størst mulig grad skje med havvind

  • lage en samlet plan for vannkraft, vindkraft, solkraft og andre energi- og infrastrukturutbygginger som krever konsesjon

Lovet lavere strømpriser

Regjeringen lovet i sin plattform flere tiltak for å senke strømprisene. Flere av dem er gjennomført, i tillegg til at regjeringen har innført statlig strømstøtte.

Det har dempet vinterens strømsjokk, men fortsatt er strømmen svært dyr. Lave gassvolumer fra Russland til Europa gir skyhøye strømpriser i Europa, og det smitter over på det sørlige Norge.

Dette er noen av grepene som ble varslet i Hurdalsplattformen:

  • geografisk utjevning av nettleien, som varierer mellom 20 øre og 50 øre kilowattimen mellom ulike nettselskaper, ifølge Distriktsenergi

  • kutte elavgiften (regjeringen kuttet i vinter avgiften fra fjorårets 16,69 øre per kilowattime til 8,91 øre i januar, februar og mars og 15,41 øre for resten av 2022 (merverdiavgift kommer i tillegg)

  • økt bostøtte (dette er gjennomført, og ble denne uken forlenget)

  • styrkede forbrukerrettigheter (regjeringen varslet denne uken et skattegrep som skal gjøre fastpriskontrakter mer gunstige)

Miljøvernere og næringsliv er utålmodige

I forkant av tilleggsmeldingen har det kommet mange energi- og klimakrav fra opposisjonen, næringslivet og miljøvernere.

NHO-sjef Ole Erik Almlid krever en massiv havvindutbygging med flere arealer og større kapasitet enn regjeringen så langt har planlagt.

Høyre krever utdeling av konsesjoner på 3 gigawatt havvind årlig fra 2025 for å komme raskt i gang, og peker på at Norges naboland har langt høyere mål. Norges plan så langt er 1,5 gigawatt havvind i første fase.

Zero krever blant annet satsing på hydrogen og CO₂-fangst og omstillingsavgift i oljebransjen. De neste åtte årene må Norge kutte like mye utslipp hvert år som landet har gjort til sammen de siste 30, ifølge Zeros gjennomgang.

Satte ned energikommisjon

Regjeringen lovet også i sin plattform å sette ned en energikommisjon, noe den gjorde i februar. Kommisjonen ledes av NHH-professor Lars Sørgard og skal levere rapport 15. desember.

Kommisjonen skal ifølge mandatet «foreslå økt energiproduksjon». Målet er at Norge skal ha kraftoverskudd, ifølge regjeringen.

Separat fra dette har regjeringen også varslet en gjennomgang av vinterens strømsjokk, og se hva som kan gjøres for å unngå at det skjer igjen.