– Det var flere store svingninger fra mars til april som gjør at vi får en forholdsvis kraftig nedgang. Samtidig ser vi at den positive utviklingen siden februar fortsatte i mange deler av økonomien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Måneden før, i mars, var veksten på 1,0 prosent. Nå var det ventet et vekst på 0,5 prosent i april, ifølge Bloombergs konsensusestimat. DNB Markets ventet på sin side en litt sterkere fart med en april-vekst på 0,8 prosent.
Fasit ble imidlertid en tilbakegang på 0,5 prosent.
Det var elektrisitetsnæringene som bidro mest på nedsiden, og sto for omtrent halvparten av nedgangen, ifølge statistikkbyrået. Også varehandel og akvakultur utgjorde betydelige bidrag.
På den andre siden bidro vekst i industrien, helsetjenestene og flere markedsrettede tjenestenæringer til å dempe nedgangen, skriver SSB.
– Vil ikke forsinke renteoppgangen
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, sier at selv om tilbakegangen var overraskende, er det mindre dramatisk nå man ser på hva som ligger bak.
– Du har fiske og kraft som trakk ned. Fiske falt betydelig mer enn det pleier å gjøre sesongmessig. Begge deler sier lite om den underliggende aktiviteten i økonomien, sier Haugland til E24.
Hun tror ikke dette får noe særlig å si for hva som skjer med styringsrenten.
– Jeg tror ikke dette er noe Norges Bank vil bekymre seg over. Det vil ikke forsinke renteoppgang, sier DNBs sjeføkonom.
Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1, tror heller ikke Norges Bank legger mye vekt på BNP-tallene. Inflasjonen og arbeidsmarkedet er viktigere, ifølge Holvik.
– Det aller viktigste nå er å dempe aktiviteten. Særlig det brennhete arbeidsmarkedet bør bekymre Norges Bank, sier.
Elektrisitet trakk ned
Bruttonasjonalproduktet innenfor industrien utviklet seg negativt i starten av året, men i april vokste det med 2,4 prosent. Det bidro til å trekke opp BNP-veksten for Fastlands-Norge med 0,2 prosent.
Samtidig trakk aktiviteten i segmentet «annen vareproduksjon» ned veksten med et halvt prosentpoeng – og her var det akvakultur og elektrisitetsnæringene som bidro på nedsiden.
«Det var sesongjustert nedgang i både produksjons- og distribusjonsleddet for elektrisk kraft, men kraftproduksjonen trakk mest ned. På grunn av den høye prisstigningen på elektrisitet var verdiveksten i elektrisitetsnæringene likevel høy,» skriver statistikkbyrået.
– At akvakultur går ned er nok heller sesongsvingninger enn tegn på noen strukturell nedgang i den bransjen, og tilsier at man skal være forsiktige med å overtolke sånne månedstall, sier Holvik.
Vridning etter pandemien
Statistikkbyrået bemerker at de norske husholdningene brukte mer penger på varekjøp i Norge under pandemien. I april har imidlertid konsumet i utlandet økt betydelig, mens kjøpene innenlands gikk ned.
– Vi bruker penger, men bruker mye penger i utlandet. Det er et oppdemmet reisebehov som slår ut, sier Holvik i Sparebank 1.
Sammenlagt vokste tjenestenæringene 0,1 prosent fra mars til april, der finansnæringen og kommunikasjon bidro mest på oppsiden. Men nedgangen i varehandelen dempet altså den samlede veksten.
– Vi ser en vridning i husholdningenes konsum som bidrar til å dempe momsinngangen. Det trekker ned BNP målt i markedsverdi, altså inklusive moms. Ser man bort fra moms og andre avgifter var både utviklingen i april og ellers i 2022 mer positiv, sier Sletten i SSB.
Gjennom koronapandemien vokste varehandelen til rekordhøye nivåer. Men så langt i år har næringen hatt en mer dempet utvikling, og ligger noe lavere enn sent i 2021, skriver SSB.
– Vi er i ferd med bruke penger mer sånn som vi gjorde før pandemien. Det er en gjenoppretting av gamle forbruksmønstre, der man bruker mer på tjenester, sier Haugland i DNB.