Regjeringen foreslår å øke oljepengebruken med 56 milliarder kroner. Her er noen av endringene som treffer folk flest.

Strøm

Strømstøtteordningen forlenges ut 2024, med enkelte endringer. I revidert budsjett foreslår regjeringen at strømstøtten fra og med september 2023 skal baseres på spotpriser time for time istedenfor månedssnitt.

Forslaget innebærer at du vil få strømstøtte for hver time spotprisene på strøm i ditt område overstiger 70 øre per kilowattime. Fra juni i år vil strømstøtten dekke 90 prosent av kostnadene over 70 øre per kwt.

En husholdning vil fortsatt få strømstøtte på forbruk på opptil 5000 kwt per måned.

Regjeringen foreslår også å innføre strømstøtte for husholdninger som bruker nærvarme basert på strøm. Kunder som bruker dette vil måtte søke om støtte. Støtten strekker seg tilbake i tid, fra og med november 2022.

Netthandel

350-kronersgrensen for netthandel avvikles fra og med 1. januar 2024.

Den såkalte 350-kronersgrensen for toll/momsfri netthandel ble egentlig fjernet for et par år siden og erstattet med en midlertidig ordning.

Fra og med neste år må man derfor betale merverdiavgift, som oftest på 25 prosent, på det man handler på nett fra utlandet.

Solcelleanlegg i borettslag

Regjeringen tar sikte på å iverksette fritaket for elavgift ved deling av lokal energiproduksjon 1. oktober 2023.

Fritaket betyr at flere borettslag, boligsameier og næringsbygg kan produsere strøm fra for eksempel solcellepanel på taket med fritak for elavgift og nettleie for den kraften som er produsert og forbrukt på eiendommen.

Pensjonsskatt

Regjeringen foreslår å gi en skattelettelse på nesten 1,4 milliarder kroner til pensjonistene.

Lettelsen er rettet mot de med lavest pensjon, som får inntil om lag 4500 kroner i lavere skatt.

Ifølge regjeringen er det ingen pensjonister som får høyere skatt med forslaget i revidert budsjett.

Pendlerstøtte

Regjeringen foreslår å øke satsene for fradrag og skattefri dekning av kost for pendlere som bor på brakke og for langtransportsjåfører.

I 2022 er satsen for pendleropphold på brakke, pensjonat og på hybel uten kokemulighet 177 kroner per døgn. Regjeringen foreslår nå å øke denne satsen til 250 kroner.

Langtransportsjåfører har ved fravær fra hjemmet i 24 timer en kostsats på 300 kroner per døgn. Denne satsen foreslås økt til 350 kroner.

Prisjustering av stønader og sosialhjelp

Flere satser under folketrygden foreslås hevet, blant annet makssats for stønad til barnetilsyn for enslige foreldre og satser for grunn- og hjelpestønad.

Satsene for økonomisk sosialhjelp foreslås hevet med 150 kroner for enslige, 300 kroner for samboere. Satsene for de med barn opp til 17 år heves med 100 kroner.

Utvidet tannhelsetilbud

Regjeringen foreslår å utvide tannhelsetilbudet slik at personer fra 21–24 år skal betale 25 prosent egenandel. I dagens ordning er tannlege gratis frem til ut året du fyller 18, og egenandelen er 25 prosent hvis du er i behandling hos tannlege året du fyller 19 eller 20.

I statsbudsjettet ble det lagt opp til å utvide tilbudet til alle opp til 26 år, og at egenandelen skulle være på 50 prosent. Regjeringen oppgir at dette var vanskelig å gjennomføre innenfor regelverk for statsstøtte, og har dermed lagt frem dette forslaget isteden.

Hever inntektsgrensen for bidragsforskudd

Da regjeringen i fjor hevet barnetrygden for enslige forsørgere med 5000 kroner, fikk det en utilsiktet effekt: Mange aleneforsørgere som hadde krav på bidragsforskudd mistet dette fordi de endte over inntektsgrensen for de som kan få denne stønaden.

Nå foreslår regjeringen å løse problemet ved å heve inntektsgrensen for bidragsforskudd, slik at de som kvalifiserte til dette før fortsetter å ha krav på det. De foreslår at endringen skal gjelde fra 1. juli i år.