For ett år siden etterlyste NHO et krafttak for å sikre mer strøm til klimatiltak og ny industri.
Med regjeringen i ryggen la arbeidsgiverne i NHO og arbeidstakerne i LO sammen ut på turné i håp om å øke den lokale støtten til kraftutbygginger.
Ett år senere har de to partene utarbeidet 11 kraftutredninger som viser kraftbehovet i ulike regioner. Fredag legger de frem en samlerapport – Kraftløftet.
Dette er noen av de konkrete forslagene i rapporten:
Øke vannkraftproduksjonen med inntil 10 TWh innen 2030
Konkrete politiske tiltak og virkemidler for at solkraftproduksjonen kan økes til minimum 8 TWh innen 2030
Øke vindkraftproduksjonen med inntil 10 TWh innen 2030
Arbeide aktivt for at pågående havvindutlysninger kan levere kraft så nær 2030 som mulig, og lage en langsiktig og helhetlig plan for hvordan Norge skal utvikle 30 GW havvind, med jevnlige utlysningsrunder
Øke fjernvarmeproduksjonen med 2-4 TWh innen 2030.
Sette et forpliktende mål for energieffektivisering og varmepumper i bygg der samlet energibruk maksimalt utgjør 69 terawattimer (TWh) i 2030. Sammenlignet med i dag innebærer det drøye 10 TWh i energieffektivisering.
Kjernekraft er ikke svaret på kraftbehovet i Norge nå, men kan bli aktuelt på lang sikt hvis det blir konkurransedyktig. Fokus på kjernekraft nå vil være en avsporing fra det som trengs frem mot 2030, mener LO og NHO.
Statnetts forsterking av sentralnettet må følges opp og realiseres så raskt som mulig. «Motorveiene» i nettet må forsterkes for å få kraft dit den trengs.
Rapporten kommer også med ytterligere forslag (se faktaboks lenger ned i saken).
– Det er fint å være ferdig med et grundig arbeid. Men det er nå selve jobben starter, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til E24.
– Det rapporten tydeliggjør er at vi har et stort kraftbehov. Vi har brutt det ned til hva som trengs i hvert enkelt fylke, ut fra dagens kraftproduksjon, innmeldt ny produksjon og behovet hos bedriftene, sier hun.
– Gjelder over hele landet
Fortsatt brukes det mye fossil energi i Norge, og denne må erstattes med utslippsfri energi hvis Norge skal bli et lavutslippssamfunn.
Både Miljødirektoratet og Energikommisjonen har påpekt at Norge vil trenge mer kraft. Total energibruk i 2021 var på 326 TWh, og av dette var rundt 165 TWh fossilt, ifølge Energikommisjonen.
– Behovet for mer kraft er nærmest prekært. Det gjelder over hele landet, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til E24.
Han etterlyser mer vind-, sol- og vannkraft og mer energieffektivisering.
– 2023 er ett av de årene hvor vi har satt i gang færrest fornybarprosjekter. La oss håpe at denne rapporten, som er laget i godt samarbeid mellom LO og NHO, kan bidra til et bredt forlik på Stortinget, og til at lokale myndigheter kan ta en ny runde om hva de kan få ut av å etablere ny kraftproduksjon, sier Almlid.
– Dårlig tid
Partene innser at de jobber i oppoverbakke. Det har vært sterk motstand mot nye nye kraftutbygginger de siste årene, spesielt vindkraft. Tidligere har det også vært motstand mot nye kraftlinjer.
«LO og NHO erkjenner at det vil kreve mye av mange for å lykkes med omstillingen. Vi erkjenner også at vi ikke har fått frem behovet for mer kraft godt nok, og tidlig nok», skriver de i rapporten.
«Det kan ikke være et alternativ å skygge unna vanskelige diskusjoner og veivalg med en gang det blir litt krevende», skriver LO og NHO.
– Vi har registrert gjennom de siste årene at diskusjonen rundt kraft og utbygging har skapt mye følelser, og at faktagrunnlaget ikke alltid har vært riktig. Det har satt oss tilbake når det gjelder det som må gjøres for å sikre nok kraft, sier Følsvik.
– Skal vi nå klimamålene innen 2030 må vi ha nok kraft til at industrien kan redusere sine utslipp. Vi må også sikre at Norge kan være et attraktivt land for nye arbeidsplasser og ny industri. Det er vi langt unna i dag, og vi har dårlig tid, sier hun.
– Kraftbehovet er stort
Ifølge rapporten trodde de fleste aktører frem til 2020 på norsk og nordisk kraftoverskudd i lang tid. Siden har det kommet mange søknader om økt forbruk, og utsiktene har endret seg. Aktører som Statnett og NVE venter nå at mye av det norske kraftoverskuddet spises opp frem mot 2030.
«Norge er ikke forberedt på den kraftetterspørselen som nå kommer», skriver LO og NHO.
Hvis alle søknadene om økt forbruk ble oppfylt, ville Norges kraftforbruk ha blitt om lag doblet fra dagens nivå på rundt 140 terawattimer (TWh), ifølge Kraftløftet.
«Kraftbehovet er stort i alle næringer, både eksisterende og nye, og aller høyest i industrien. Dette er i seg selv positivt, fordi det illustrerer at norske bedrifter har framtidstro og ser muligheter», skriver LO og NHO.
«Men behovet for mer kraft overstiger tilgjengelig nettkapasitet og produksjonskapasitet. Vi er i ferd med å miste kraftoverskuddet vårt som er grunnlaget for forutsigbare og konkurransedyktige strømpriser», skriver de.
Utsiktene til økt kraftproduksjon de neste fem årene er moderate, påpeker de.
«Ifølge NVE er litt over 1 TWh under bygging per i dag, mens 3 TWh har fått tillatelse, men ikke startet bygging», skriver LO og NHO i rapporten.
– Alvorlig
– Analysemiljøer som blant andre NVE tror ikke det kommer så mye kraft frem mot 2030, og da kan det bli dyr strøm. Hvor dramatisk er dette for LOs medlemmer?
– Hvis industrien vår ikke klarer å redusere utslippene, og ikke blir konkurransedyktig fremover, så er det alvorlig. Da kan vi risikere at mye av industrien i Norge ikke er her lenger, sier Følsvik.
– Klarer vi ikke å etablere ny industri, går vi glipp av store muligheter for å skape arbeidsplasser som kan sikre bosetting rundt omkring i landet og inntekter til å bygge velferdssamfunnet, legger hun til.
I fjor kom det rapporter fra blant andre Energikommisjonen, Strømprisutvalget og Klimautvalget 2050. Nå trengs det ikke flere utredninger, mener NHO-sjefen.
– Nå trenger vi handlekraft. Jeg håper at 2024 blir året hvor vi får fart på dette, sier Almlid.
– Det blir ikke mørkt i Norge. Men industrien kan flytte seg til andre steder. Billig strøm har vært et sentralt fortrinn for Norge. Hvis vi ikke lykkes med dette, så får vi en strømpris som er meget utfordrende for industrien, sier han.
– Aldri ligget mer til rette
Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet syns ikke regjeringen har skygget unna vanskelige diskusjoner og veivalg.
– Det har vi ikke. Men regjeringen har jobbet med å få på plass klarere rammer. Nå har kommunene fått en hånd på rattet i prosessene rundt vindkraft, og de skal få igjen mer igjen av verdiskapingen. Det har aldri ligget mer til rette for at kommuner skal si ja til vindkraft på land enn nå, sier Sæther til E24.
– Men det tar tid å bygge ut kraft?
– Vindkraftstansen i 2019 gjorde at det ikke var noen nye prosjekter til behandling da vi tok over. Men jeg tror det er mange kommuner som nå ser på om vindkraft kan være riktig for dem, sier hun.
Hun deler bekymringen for dyr strøm, men tror blant annet det er mulig å spare mer strøm.
– Men utfordringen er stor, og vi er avhengige av at myndighetene, kommunene og bransjene drar sammen. Det får også Kraftløftet-rapporten frem på en veldig god måte, sier hun.