Onsdag vedtok Norges Banks hovedstyre formelt Tangens ansettelsesavtale, to måneder etter at det ble kunngjort at milliardæren fikk jobben som leder for Norges felles sparebøsse, Oljefondet.

Ansettelsesavtalen skal sikre at Tangen ikke havner i interessekonflikter når han tar over styringen av Oljefondet.

Torsdag la Norges Bank frem avtalen for offentligheten på en pressekonferanse i Oslo.

Der skriver banken at Tangen skal få beholde eierskapet sitt i AKO Capital selv om han skal lede forvaltningen av Oljefondet. Det skal imidlertid være et helt passivt eierskap, ifølge fondet.

Tangens stemmerett i AKO Capital skal reduseres til 43 prosent. Tidligere har Tangen gjennom sitt direkte eierskap hatt 69 prosent av stemmene, ifølge informasjon Norges Bank har gitt i et brev i april.

Det skal også oppnevnes en tillitsmann som utøver Tangens stemmerettigheter i AKO-systemet.

– Arbeidsavtalen demmer opp for og skaper tilstrekkelig avstand mellom Nicolai Tangens privatøkonomi, AKO-systemet og den jobben han skal utføre som leder for Norges Bank Investment Management, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i en melding.

– Det etableres mekanismer som sikrer at Tangen ikke vil ha noen innflytelse på sine fondsinvesteringer så lenge han er ansatt i Norges Bank, og som demmer opp for mulige interesse- og habilitetskonflikter, sier Olsen.

Norges Bank lister opp flere trekk i Tangens ansettelsesavtale:

  • Alt utbytte fra Tangens eierskap i AKO skal doneres til stiftelsen AKO Foundation.

  • Tangen trer ut av alle verv i AKO-selskaper. Relevante styrer skal ikke ha flertall av medlemmer med nære bånd til Tangen

  • Gabler Investments AS forvalter hans personlige formue i AKO-fondene, og en fullmektig håndterer dialogen med Gabler. Dermed vet ikke Tangen selv hva han er investert i

  • I en periode på seks måneder etter sin avgang kan Tangen ikke yte tjenester til eller gå inn i verv i AKO-systemet

Storeier i britisk hedgefond

I september blir Tangen fondets tredje sjef noensinne, etter Knut Kjær og Yngve Slyngstad. Men det at Tangen har en annen bakgrunn enn sine forgjengere, har skapt hodebry for sentralbanksjef Øystein Olsen.

Tangen har tjent mange milliarder kroner på hedgefondet AKO Capital, som han har vært hovedeier i og drevet siden 2005. Det britiskregistrerte fondet driver aksjefond registrert i Irland og på Caymanøyene.

De ulike AKO-fondene sitter på aksjer i en rekke selskaper hvor også Oljefondet har eierskap. Noen Tangen-fond driver også med shortsalg. De låner aksjer og selger dem i markedet, og spekulerer på at de skal falle i verdi slik at de kan kjøpe dem tilbake billigere. AKO har blant annet shortet Saab og Electrolux, ifølge Short Nordic.

Norges Bank har fått kritikk for ansettelsesprosessen fra representantskapet, som er bankens tilsynsorgan. Representantskapet har sagt at det er «svært uheldig» at det har fremstått som at Tangen skulle bryte alle bånd til AKO Capital. I virkeligheten skulle han fortsette som hovedeier og ha stemmekontroll.

Tilbakeviser at prosessen var overfladisk

Norges Bank har på sin side hevdet at det ikke var mulig å få på plass løsninger for å sikre avstand mellom Tangen og hedgefondet hans før han ble ansatt i Oljefondet. I ettertid har banken forhandlet med AKO-systemet om hvordan de kan unngå interessekonflikter og sette opp informasjonsbarrierer og etiske regler.

– Mange spørsmål har vært reist. De fleste har vi besvart fortløpende, sier Øystein Olsen på en pressekonferanse torsdag.

Sentralbanksjefen mener at det ikke var mulig å gå inn i detaljene om Tangens eierskap før Tangen visste at han ville få jobben. Olsen avviser at prosessen har vært for overfladisk.

– Det vil jeg tilbakevise på det aller sterkeste. Ansettelsesprosessen har vært svært grundig, sier Olsen.

Snudde om norsk skatt

Norges Bank offentliggjorde 29. april et omfattende brev med en rekke svar på representantskapets spørsmål.

Der kom det frem at Nicolai Tangen forutsatte at han slapp å betale skatt til Norge av hele sin inntekt fra AKO Capital hvis han flyttet til Norge for å bli sjef for Oljefondet. Disse opplysningene tyder på at Tangen ikke bryter alle bånd til AKO-systemet, sa representantskapet den 11. mai.

Som E24 tidligere har skrevet, har Tangen imidlertid snudd i skattespørsmålet. Det skjedde i mars, da Tangen opplyste Norges Bank om at han ville ta jobben «uansett skattesituasjon.»

Hvis Tangen må skatte til Norge av alle AKO Capitals inntekter, kan det bli store beløp. Ifølge Tangens britiske advokatfirma har han det siste året tjent rundt 225 millioner pund (2,9 milliarder kroner).

Har mange norske kunder

Tangens kunder er blant annet institusjonelle fond og pensjonskasser i USA, Europa og Norge. Tangens firma er velkjent blant norske forvaltere.

Både pensjonskasser, forsikringsselskaper og fagforeninger i Norge har plassert pengene sine hos Tangens fond i Irland og Caymanøyene.

Tangen har fått kritikk for å drive virksomhet gjennom områder med lav eller ingen skatt. Men ifølge Tangens norske kunder er dette vanlig praksis i finansbransjen, for å unngå å betale dobbelt skatt.