1. juli justeres igjen prisene som dagligvarekjedene må betale til leverandører som Tine, Nortura, Orkla og Ringnes.

Nøyaktig hvor mye høyere innkjøpsprisene blir, er det ingen som vet.

Dagligvareekspert Ivar Pettersen i Alo Analyse spådde tidligere i vår «historisk prisøkning» til forbrukerne som følge av det såkalte prisvinduet. Det gjør han ikke lenger.

– Nå når Rema 1000 har bestemt seg for å gjemme prisøkningene, så tror jeg ikke vi kommer til å se 4–5 prosent dyrere mat i juli likevel, sier han.

Den norske normen for prisdannelse i dagligvarebransjen har vært at kjedene og leverandørene forhandler om prisjusteringer to ganger i året, 1. februar og 1. juli.

Det har medført et fast mønster i prisutviklingen på mat og drikke, som du tydelig ser i grafen under.

Forrige uke varslet imidlertid Rema 1000 at de vraker denne modellen og går over til løpende forhandlinger.

– Det blir mer krevende med kontinuerlig forhandling, men vi er nødt til å komme oss ut av mønstrene vi har nå, sa norgessjef Tom Kristiansen i Rema 1000 til E24.

Dagligvaregiganten mener at å avvikle denne særnorske ordningen vil føre til jevnere prisutvikling, bedre konkurranse og færre prissjokk.

LEGGER OM: Rema 1000 – her ved norgessjef Tom Kristiansen og innkjøpsdirektør Line Aarnes – vil vekk fra de to faste prisvinduene. Foto: Siv Dolmen / E24

Kategori- og innkjøpsdirektør Line Aarnes uttaler at det vil være aktuelt med prisendring på andre tidspunkt for fremtidige avtaler. Inntil videre forholder de seg til gjeldende avtaler som beskriver når og hvordan innkjøpspriser kan endres.

– Det er naturlig at det blir en overgangsordning i forbindelse med dette, sier hun.

Tåler ikke å øke mer enn Rema

Ivar Pettersen støtter grepet. Han forteller at man historisk har pleid å se overdrevent store prishopp i juli, større enn det jordbruksoppgjøret kan forklare.

– Det er nok en god idé å skrinlegge denne praksisen, spesielt nå som matprisene betyr så mye for så mange. Det er jo med på å påvirke rentesettingen.

STØTTER SKIFTE: Ivar Pettersen har jobbet i 18 år for forskningsinstituttet Nibio som blant annet analyserer matpriser over tid. Han mener det er en god idé å skrote den særnorske ordningen med to årlige prisvinduer. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Ved forrige «prisvindu», 1. februar, var det ventet prisøkninger på opptil 10 prosent, men den mye omtalte Kiwi-finten forhindret dette.

Februar og mars ga samlet sett marginalt billigere mat og drikke, men så har økningene kommet utover våren i stedet. I april og mai har prisene steget nesten 5 prosent totalt.

Pettersen tror Rema-grepet kan gi en tilsvarende effekt.

– Ingen tåler å øke prisene flere prosent mer enn det Rema 1000 gjør. I tillegg er det for mye oppmerksomhet rundt prisdannelsen nå til at man kan tillate seg sånne relativt dramatiske enkeltmåneder.

Prisøkninger i skyggen

Også professor i politisk økonomi Bent Sofus Tranøy tror det siste årets oppmerksomhet rundt matpriser gjør at Norgesgruppen, Coop, Rema 1000 og deres mindre konkurrenter vil være tilbakeholdne med å jekke opp prisene akkurat den 1. juli.

Professoren ved Høgskolen i Innlandet og Høyskolen Kristiania var medlem av det regjeringsoppnevnte matkjedeutvalget i 2011.

BILLIG GRILL: Bent Sofus Tranøy, professor i politisk økonomi, tror klassiske sommervarer vil fortsette å være på tilbud i juli. Mindre synlige varer kan imidlertid øke i pris, sier han. Foto: Privat

Tranøy forteller at han ikke kan huske å ha sett like mye analytisk oppmerksomhet bli rettet mot prisdannelsen i dagligvarebransjen som det siste drøye halvåret.

– Det gjør kanskje at kjedene vil være litt forsiktige akkurat den dagen. Så skulle det ikke forbause meg om det kommer en prisøkning snikende i august i stedet.

Professoren presiserer at ingen utenforstående har innsyn i prisdannelsen i bransjen og at han derfor bare kan tippe hva som vil skje i juli.

– Min gjetning er at kjedene vil fortsette med mye billig grillmat, og at i skyggen av det så vil en del mindre synlige produkter bli dyrere, sier han.

– Man må huske at all prising i dagligvarebransjen er strategisk. Butikkjedene kan sette ned prisene på noe, og gjøre det veldig synlig, men så er det ikke like lett å oppdage det som blir dyrere.