KRISTIANSAND: — Jo mindre mor jobber, jo større krav stiller det til far om å være vekke fra hjemmet. Det er medaljens bakside som ikke er fremme i det hele tatt, sier likestillingsforsker May-Linda Magnussen.

Mandag holdt hun foredrag på et seminar på UiA om doktorgradsarbeidet som skal være ferdig til neste år. Det har tema "Forsørgelse i menns hverdag". Hun dybdeintervjuer 12 sørlandsmenn om å jobbe for å skaffe familien penger. Magnussen har avdekket at menn på ingen måte står fritt til hvordan de vil leve.

— Mor har veldig mye makt til å bestemme hva som best for barnet og familien. Og mennene innretter seg etter det mor foreskriver. Heller ikke menn er fri til å velge som de vil. Ikke i det hele tatt. Menn kan få goder i form av høy inntekt og innflytelse ved å jobbe mye, men kanskje taper de i form av livskvalitet og helse, sier Magnussen.

Kvinners definisjonsmakt

Da hun i 2001 evaluerte innføringen av kontantstøtten som skulle gjøre det lettere for foreldre å være hjemme med små barn, så hun at det bare var mødrene som brukte den, eller jobbet redusert for å realisere idealet om "den gode barndommen".

— Jeg lurte på hvorfor fedrene aksepterte dette, hvorfor de brukte opp sparepengene og måtte jobbe ekstra. Det mødrene sa hadde så stort kraft at det slo gjennom og ble prioritert, sier Magnussen.

Idealene om "den gode mor", "den gode barndommen", "det pene hjemmet", alt stiller krav til far, som må jobbe, bygge hus og hytter, male og pusse opp for å tilfredsstille konas ønsker, forteller hun.

Menns ære

Hovedfunnet til Magnussen er at forsørgelse er noe menn tar fullstendig for gitt. Og at forsørgelse fremdeles er sterkt knyttet til mannlig ære.

— Det sitter veldig i kroppen. Veldig taust. Menn snakker ikke om det. Det ser ut til å være slik atmenns forsørgelse gjør menn til menn, ektemenn og fedre. Det sies at menskvinner befester seg som kvinner mest i forhold til barna, så bli menn menn gjennom forholdet til en kvinne i et heterofilt forhold. Kanskje er det noe av bakgrunnen til atmannens ære så nært knyttet til å klare å sikre forsørgelsen,sierhun.

Noen menn sier rett ut til Magnussen at dette dreier seg om å få parforholdet til å fungere; at de må gi for ikke å få konflikt.

— Å kjøpe og gi er en måte å vise kjærlighet, sier forskeren.

Hun har fått reaksjoner på at hun vil se på likestilling også fra menns synspunkt.

Tyngende ansvar

— Men likestillingsdebatten står på stedet hvil hvis det bare er kvinner som diskuterer ut fra sitt perspektiv. Hvis menn hadde deltatt, ville vi sett situasjonen fra menns side også. En del menn ser det som tyngende å ha forsørgeransvaret. Vi må få opp den andre siden av regnskapet som viser at også kvinner krever ting av menn, sier hun.

— Kan det tenkes at kvinner vil jobbe redusert like mye for sin egen del som for barnas, for å ha det rolig?

— Ja, jeg tror at også det spiller en rolle.Å knytte det til barns beste setter kvinnen i en verdig posisjon.Det fins ikke noe edlere motiv enn det. Men når de vil bruke mer tid på å være mor, tar de i veldig mange tilfellertid fra far. Og da sier de at mor er viktigere for barna enn far er, og det er underlig, sier kjønnsforskeren.