I GÅR ettermiddag var det Sigbjørn Johnsens tur. Ved avslutningen av ministerrådsmøtet i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) la Johnsen en handlingsplan mot ungdomsledigheten på vegne av de 34 medlemslandene.

To dager før kom finans— og arbeidsministrene i Tyskland, Frankrike og Italia, som hadde sitt eget møte et annet sted i Paris, med en tilsvarende plan på vegne av EU.

Noe er i ferd med å skje.

EU under press

I forgårs ga EU-kommisjonen Frankrike, Spania og fire andre land tre ekstra år på å oppfylle sin plikt til å redusere underskuddet på statsbudsjettene til 3 prosent av bruttonasjonalproduktet.

EU slakker litt på sparepolitikken, som mange mener er noe av årsaken til den økende arbeidsledigheten. Den høye ledigheten i Sør-Europa er en sosial katastrofe. Men den er også i ferd med å bli en politisk trussel.

Den britiske avisen The Guardian oppsummerte det slik i forgårs: Frykten stiger for "katastrofal og omfattende sosial uro rettet mot myndighetene i medlemslandene".

Den tyske finansministeren, Wolfgang Schäuble, sa det slik i Paris: "Vi kan tape kampen for å holde Europa samlet".

Tillitssvikt

Alvoret var høyst merkbart både under ministerrådsmøtet i OECD og under serien med seminarer under merkelappen OECD Forum.

Tilliten til de politiske lederne er i ferd med å undergraves, sa OECDs generalsekretær, Angel Gurria, da han åpnet OECD Forum.

— Utviklingen er skuffende og skremmende, sa Gurria.

Det er særlig Europa som er problemet. Der synker produksjon av varer og tjenester for annet år på rad.

Neste gang kan det så vidt snu oppover, men ikke så mye at det monner: OECDs rapport til finansministrene viser at i mange av landene i Sør-Europa – Frankrike, Portugal, Spania, Italia og Hellas – vil arbeidsledigheten fortsette å stige neste år.

I euroområdet har ledigheten passert 12 prosent, blant ungdommen under 24 år er ledigheten (blant dem som ikke studerer) dobbelt så høy.

Europeiske politikere ser med misunnelse på USA. Der går ledigheten ned og er nå 7,7 prosent.

Økende ulikhet

Men Europa og USA har også et felles problem: Økende ulikhet.

De 10 prosent rikeste i OECDs medlemsland har en inntekt som er ni ganger så høy som inntekten til fattigste 10 prosentene.

Forskjellene har økt nesten uavbrutt i flere tiår, men utviklingen har virkelig akselerert de siste fem-seks årene, viser OECDs siste analyse.

— Vi trenger ny økonomisk vekst, men den må omfatte alle, ikke bare de store kapitaleierne, sa OECDs generalsekretær.

Gurria kommer fra Mexico, et land med enda større ulikheter enn i Europa og USA, men han høres nå nesten ut som en sosialist.

Det er et tegn i tiden. Den politiske eliten er skremt og i villrede.

Symboler eller handlekraft

Derfor kommer det nå ikke bare en handlingsplan mot ungdomsledigheten. EU innfører tak på bonuser til bankansatte. Samtidig får forslaget om at alle europeiske land skal innføre en avgift på finanstransaksjoner økt oppslutning.

OECD selv intensiverer nå sitt arbeid for å få flere land med på et samarbeid for å tette skattehull og hindre at multinasjonale selskaper bruker (lovlige) regnskapstriks for å flytte overskuddet til land hvor skatten er lavest.

Samtidig tvinges skatteparadiser til utlevere informasjon om bankinnskudd til skattemyndigheter i andre land. I går undertegnet 12 land som har strittet imot, deriblant Østerrike, Luxemburg og Singapore, OECDs konvensjon som skal sikre gjensidig utveksling av informasjon om utlendingers bankkonti.

Kampen om tillit

Man kan spørre seg hvorfor så lite har skjedd før.

Vi ser nå at kombinasjonen av stigende arbeidsledighet og økende ulikhet tvinger frem nye svar. Raseriet mot banktopper som ble rike på uansvarlig långivning, mens skattebetalerne måtte dekke bankenes tap, er felles på begge sider av Atlanterhavet. Avsløringene av at store selskaper knapt betaler skatt har ytterligere skjerpet stemningen.

OECDs generalsekretær pekte på at tillitssvikten gjelder ledere av alle slag, både politikere, næringslivsledere og banksjefer. Det mest foruroligende, ifølge Gurria, er at tilliten til myndighetenes evne til håndtere situasjonen og forbedre borgernes liv synes å svikte.

Kort og lang sikt

For Norge er formannskapet under ministermøtet i OECD en stor oppgave. Men her i Paris har det vært liten trøst å få for de landene som virkelig ha problemer.

Underskuddene på statsbudsjettene er riktignok redusert, og OECD mener at det kan være håp om å få statsgjelden i de fleste EU-landene ned på et forsvarlig nivå – i 2030. Men nå trenger vi økonomisk vekst for å få ned ledigheten, sa OECDs sjeføkonom Pier Carlo Padoan på et av seminarene under OECD Forum. Så føyde han til: - Jeg vet ikke hvordan det skal skje.

Det er dårlig nytt både for de arbeidsledige og Europas politiske ledere.

twitter.com/OlaStoreng