På Tøyenbadet i Oslo nyter småbarnsfar Espen Ruud sol og plaskemuligheter i utebassenget med sønnen Edgar (2) og hans kamerat Henrik (2).

Ruud hadde 12 uker permisjon med sønnen Edgar for ett år siden. Han mener fedrekvoten er et svært viktig likestillingstiltak og frykter at mange menn vil velge vekk permisjonen dersom kvoten fjernes.

— Å være i permisjon gir en større nærhet til barna. Som far lærer du å ta mer ansvar. Det gjør det også lettere for kvinner å komme seg ut i arbeidslivet, sier han.

Stort press

Selv om han følte stor forståelse som ansatt i Flyktninghjelpen, tror han mange opplever at langvarig permisjon er et vanskelig krav å stille overfor arbeidsgiver.

— Jeg har kompiser som opplever at det er et veldig stort press, særlig i små eller mellomstore private bedrifter der de er avhengige av enkeltpersoner. Derfor bør det ikke være en sak for foreldre å avgjøre det alene. Det vil ikke fungere i praksis uten tvang, sier han.

Rask effekt

Forsker Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå mener fedrekvoten har fungert etter sin hensikt.

- Innføringen av fedrekvoten hadde en direkte effekt på fedres bruk av permisjon. Over natten var det et hopp i andelen fedre som tok permisjon, og i løpet av kort tid tok flertallet av fedrene permisjon.

— I løpet av de senere årenes utvidelser av fedrekvoten har fedre svart ved å ta i bruk de nye ukene, sier Lappegård til Aftenposten.Hun påpeker at det hele tiden har vært få fedre som har tatt mer permisjon enn den øremerkede pappakvoten, selv om de har hatt mulighet til det.

— Ettersom det er så få fedre som tar ut mer enn fedrekvoten, tyder mye på at mange menn opplever at permisjon som ikke er øremerket fedre, ikke er deres, men egentlig er beregnet på barnets mor.

— Om hele fedrekvoten skulle forsvinne, er det grunn til å tro at mange vil la være å ta permisjon, eller at de vil ta langt mindre permisjon enn det de har hatt gjennom fedrekvoten, sier SSB-forskeren.

- Mener jobb er viktig

Morten Nordskag nyter en solfylt feriedag ved Tøyenbadet sammen med datteren Ingrid (18 mnd). For ham var den 12 uker lange permisjonen helt avgjørende for det båndet de to har i dag.

— Som far får du rom til å finne ut på egenhånd, uten at noen forteller deg det, når barnet er sulten og tørst, når det fryser, når det trenger å sove og når det trenger trøst. Det gir en unik mestringsfølelse, sier han.

Selv om fars behov for tid med barna gradvis er blitt mer og mer akseptert og innarbeidet, er han ikke med på at tiden er moden for å fjerne fedrekvoten av den grunn. Mange menn vil i realiteten ta mindre enn 12 uker permisjon dersom loven oppheves, mener han. — Ofte tenker menn at det er viktigere at de er på jobb enn at kvinnene er det, og at det dessuten er bedre både for husholdningen og for barnet. Det er enklere, og de tjener som regel mer, sier Nordskag.

Store forskjeller

Førsteamanuensis Ann-Zofie Duvander ved Stockholms universitet har forsket på foreldrepermisjon i Norden. Det er store forskjeller mellom de nordiske landene:

Mens far tar ut omtrent en av tre permisjonsdager på Island, tar fedrene mindre enn en av ti permisjonsdager i Finland og Danmark. Uttaket henger nært sammen med hva slags permisjonsregler landene har. Danmark fjernet i 2002 fedrekvoten på to uker.

- Da man fjernet den, førte det til at færre fedre tok ut permisjon. Man gikk tilbake til en mindre lik fordeling. Hvis man fjerner fedrekvoten i Norge, vil trolig flere fedre la være å ta ut permisjon også her, men man vil nok ikke gå tilbake til en situasjon der bare mammaer tar permisjon, sier Duvander.

Hun tror ikke fedrekvoten har eksistert lenge nok til at man kan fjerne den uten at det får konsekvenser for likestillingen.

— Jeg tror resultatet vil bli en mindre lik fordeling av foreldrepermisjonen, først og fremst fordi økonomi spiller stor rolle for barnefamilier. Da velger man det som er mest lønnsomt, og det er ofte at mor, som tjener minst, er hjemme, sier Duvander.

- Uheldig for likestillingen

Forsker og sosiolog Heidi Nicolaisen i forskningsstiftelsen Fafo viser også til erfaringene fra Danmark.

— Fedres uttak av permisjon ble redusert etter at den borgerlige regjeringen fjernet kvoten i 2002. Det er grunn til å tro at dette vil skje i Norge også. Amming er viktig for norske mødre, og det kan bli brukt som et argument for at mor skal ha mesteparten av permisjonen, sier Nicolaisen.

Fafo-forskeren mener det vil være uklokt å fjerne fedrekvoten.— Gitt at man mener det er viktig for barn å ha mer kontakt med faren sin, mener jeg det er dumt å fjerne fedrekvoten. Det er også uheldig ut fra et likestillingsperspektiv. Lange fødselspermisjoner er ikke positivt for kvinners karrière. Mye tyder på at det er i permisjonstiden en del av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn oppstår, sier Nicolaisen.

Høyre: - Ikke sammenlignbart

Høyre-leder Erna Solberg mener situasjonen i Norge ikke er direkte sammenlignbar med Danmark fordi danskene bare hadde hatt sin fedrekvote i tre år da den ble fjernet.

— Vi har hatt pappakvote i 19 år, og det mener jeg har gitt en effekt. Det har vært en holdningsendring og en sosial endring, sier Solberg.

Hun mener man vil se at flere kvinner tar ut mer permisjon, fordi en del fedre i dag ikke benytter sin kvote og mødre med dagens regler ikke kan overta den. — Hva gjør du hvis færre fedre tar ut foreldrepenger?

— Det skal jeg håndtere i diskusjon med Høyre i det øyeblikket det skjer.

- Betyr det at du er åpen for å gjeninnføre pappakvoten hvis utviklingen går i feil retning?

— Den diskusjonen tar vi på det tidspunktet.

- Så hva som vil skje hvis utviklingen går motsatt vei av det du spår, vil du ikke diskutere nå?

— Nei, nå får vi først se.