49 000 nordmenn mister sin nåværende Nav-stønad i mars neste år. Da går arbeidsavklaringspengene deres «ut på dato.» Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) velter all skylden for at disse menneskene nå havner i en usikker situasjon over på sin forgjenger Anniken Huitfeldt og tidligere statsminister Jens Stoltenberg.

– La det ikke være tvil om at det er deres forsømmelse som gjør at vi står i en vanskelig situasjon, sier han og påpeker at det han har fått i «arv av Stoltenberg» er mange mennesker som ikke har fått oppfølging til å komme seg tilbake til arbeid eller fått avklart at de skal over på for eksempel uføretrygd.

Eriksson mener han har arvet en «håpløs» oppgave, og ber om forståelse for at han må få fakta på bordet før han kan si hvilke konkrete tiltak han skal iverksette for denne gruppen.

Maks fire år

Arbeidsavklaringspenger (AAP) gis folk som har brukt opp sykepengerettighetene sine, men av helsemessige årsaker ikke kan klare å jobbe eller bare delvis klare det. Stønaden kan i

utgangspunktet mottas i fire år. Da stønaden ble innført 1. mars 2010, ble en rekke folk på andre stønader overført til AAP. Det spesielle er at en stor gruppe — nå teller de 49 000 - når fireårsfristen samtidig 1. mars neste år dersom de ikke har fått situasjonen sin avklart før den tid.

Da Aftenposten satte søkelys på saken i valgkampen, rykket Nav-direktør Bjørn Gudbjørgsrud ut og opplyste at «vi regner med å ha vurdert sakene til alle før 1. mars neste år.»

— Vi har lagt planer for dette og regner med å klare det. Men det vil ta ressurser i Nav og fører til at vi må prioritere andre oppgaver lavere, opplyste Gudbjørgsrud.

Nå antyder Eriksson at dette kan bli vanskelig.

— Det skal godt gjøres at vi kan avklare alle på seks måneder, når ikke den forrige regjeringen fikk det til i løpet av fire år. Jeg vil sørge for å ha trykket oppe og for at det ikke skal stå mennesker i hopetall utenfor sosialkontoret, sier Eriksson.

Ingen planer å oppbemanne Nav

Eriksson sier han ikke har noe behov for å oppbemanne Nav nå.

– Det blir avgjort opp mot hvilke tiltak vi tar i bruk, og det vet jeg først når jeg har fakta. Jeg vil ikke oppbemanne Nav over en telefon til Aftenposten.

Eriksson gir uttrykk for at den nye regjeringen ikke får gjort mange endringer som vil påvirke situasjonen for dem som risikerer å gå ut av AAP-ordningen i mars.

– I regjeringsplattformen sier vi at vi vil ha et større mangfold og

bredde av aktører fra det private og ideelle og styrke arbeidsmarkedsbedrifter, men vi kan ikke levere det i en budsjettjustering for 2014. Å godkjenne nye tiltaksaktører innen en uke er uforsvarlig. Vi må jobbe mot budsjett i 2015, sier Eriksson.

Han mener den rødgrønne regjeringen burde ha lagt et løp for folk i denne gruppen allerede i statsbudsjettet for 2011. – Vi overtok 16. oktober. Selv om vi er handlekraftige og har ambisjoner klarer vi ikke å skru tilbake klokken, sier statsråden.

Forlenget frist

Eriksson åpner opp for at dem som har restarbeidsevne og kan komme tilbake i en eller annen slags jobbsituasjon, kan få forlenget fristen utover 1. mars neste år.

– Vi klarer ikke på fem måneder å kvalifisere dem som har restarbeidsevne, så denne gruppen kan få forlenget frist.

– Hvor lenge?

– Det er umulig svare på nå.

Nav har overfor Aftenposten tidligere antydet at en fjerdedel av i gruppen kan ende som uføretrygdet.

– Forventer du et rush av uføre?

– Mange har helsetilstand som tilsier at de skal over til uføretrygd, og de skal med god samvittighet gå over på den ordningen, sier Eriksson.

– Kan du love at ingen blir stående med «luen i hånden» uten stønader?

– Det skal ikke stå folk i hopetall utenfor sosialkontorene til kommunen. Vi skal ha trykket oppe, og jeg ber om forståelse og respekt for at vi må få all fakta på bordet før jeg kan si konkret hva vi skal gjøre.

– Kan du berolige dem som lurer på hva som skjer med dem i mars neste år?

– Vi jobber på høytrykk for å finne gode løsninger, sier Eriksson.