LO-leder Gerd Kristiansen satte mange sinn i kok med sine utspill i gårsdagens Aftenposten, hvor hun blant annet sa at kvinner bruker morsrollen som unnskyldning for å jobbe deltid.

I Norge jobber 41 prosent av kvinner deltid. 90 prosent av disse oppgir å arbeide frivillig deltid.

Hun får nå støtte av arbeidslivsforsker Hans Christian Sørhaug ved Universitetet i Oslo, som mener at foreldrene i større grad enn tidligere realiserer seg selv gjennom barna — og ikke gjennom jobben.

- De som er opptatt av barn er forbausende lite opptatt av å jobbe. Det er som om arbeid har blitt fienden mot en verdig barndom, og at arbeidslivet, som ofte ofte er utgangspunktet for å kunne få barn, er grådig. Det er laget en splitt mellom reproduksjon og produksjon, sier Sørhaug.

Arbeidsforskningsinstituttet arbeider med en rapport som tar for seg frivillig deltid, som ferdigstilles i høst. Instituttets undersøkelse og YS Arbeidslivsbarometer viser at 21 prosent av kvinner som jobber deltid, oppgir at årsaken er barn og familielogistikk.

25 prosent oppgir helse som årsak, mens 18 prosent sier de arbeider deltid for å få mer fritid.

- Barn har blitt et eksistensielt prosjekt

Til Vårt Land sier Sørhaug at tidsklemma har blitt en hellig ku. Til Aftenposten utdyper han:

— Tidsklemma er reell, men når man ser på tallene så jobber vi faktisk mindre enn før. Vi har kortere arbeidsdager enn i andre land, sikkert fordi vi jobber mer effektivt. Men vi har fått et stort fokus på barn, og to nødvendigheter er plutselig satt opp mot hverandre: Det å få barn og verdiskapning, sier Sørhaug.

Han peker på at man i de gamle bondesamfunnene fikk barn som et praktisk og økonomisk tiltak. Barna deltok i gårdsarbeidet og forsørget foreldrene da de ble eldre. Barna var mer hjemme enn nå, men foreldrene så ikke så mye til dem siden de var opptatt med arbeidet.

Nå får man barn som en del av selvrealiseringen, mener Sørhaug.

- Det ikke noe galt i narsissime, men det å få barn har blitt et eksistensielt prosjekt. Man realisere seg igjennom barna, og ikke igjennom jobben. Barneprosjektet spiser av arbeidsprosjektet, sier han.

Unge anser mannen som familiens overhode

Forskning viser at kvinner uten barn (eller med voksne barn) jobber mer deltid enn kvinner med barn under 16 år. Kvinner har en sterk og stigende deltidsrisiko i takt med ektefellens økende inntekt.

I 2011 var andelen av kvinner med barn som jobber deltid sunket til 36 prosent, mens andelen som jobber deltid blant kvinner uten barn økte til 44 prosent.

— Når over 40 prosent av dem som jobber deltid ikke er mødre, kan det se ut til å være noe bak tallene om at menn fortsatt er hovedforsørgere, sier Sørhaug.

Ifølge en undersøkelse fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), mener 30 prosent av gutter og jenter i Norden at mannen har en rolle å spille som hjemmets overhode når en mann og en kvinne er gift.

På spørsmål om man foretrekker en familie der kvinnen har en mindre krevende jobb enn mannen, der hun har hovedansvar for hus og barn, svarer 52,8 prosent unge mellom 15-20 år «ja».

Sier disse tallene noe om årsaken til at kvinner har lettere for å velge deltid enn menn?

- Det er noe der, sier NOVA-forsker Tormod Øia, og utdyper:

— I vårt samfunn har ikke mannen tradisjonelt sett oppfylt sin forsørgerplikt hvis han ikke jobber. Det lider mannen av ennå. Kvinnerollen åpner for å gjøre begge deler. Med de kulturelle føringene som ligger der nå, har kvinner mer frihet. De kan både velge å jobbe og å ikke jobbe, sier Øia.

Ikke moralsk greit for menn

- Kommer kvinnene best ut - siden de kan velge friere mellom alternativene?

— Som tallene viser er andelen av kvinner som går hjemme, i størst grad kvinner som ikke har små barn. Dette til tross så er det moralsk greit for dem å gå hjemme, det er det ikke for en mann. Da ser vi hvordan de kulturelle føringene er ulike for kjønnene: Hvis en kvinne tar utdannelse, men «taper» i karriereløpet, er det lettere for kvinner å falle tilbake på tradisjonelle kjønnsroller uten å tape ansikt. Det kan ikke en mann gjøre. Han kan ikke falle tilbake på den tradisjonelle rollen som sier «arbeid, arbeid, arbeid», sier Øia.