GRIMSTAD: — Innen offshorenæringen ser vi ofte at kortsiktige, økonomiske resultater teller mer enn teknologien. Det gjør det vanskelig for folk med gode ideer å komme i gang. Da er ofte alternativet å bryte ut, starte for seg selv og kanskje bli kjøpt opp på et senere tidspunkt. I slike tilfeller kan såkornkapital være helt avgjørende, sier Bjarne Skeie.

Han sitter i et diskusjonspanel i kjelleren til J.B. Ugland Holding og snakker om nettopp behovet for såkornkapital. Arrangør er Skagerak Venture Capital, ledet av Erik E. Tønnesen og med Bjarne Skeies sønn Trym i sentral posisjon.

MUSEUMSPEDAGOG: Johan Benad Ugland, iført kjeledress, tok den dresskledde forsamlingen med på en engasjert rundtur i sitt private kjøretøymuseum. Underveis haglet det med anekdote, ispedd forretningsfilosofi. Foto: Rune Øidne Reinertsen

Skagerak, sammen med sitt Telemark-motstykke Maturo Kapital, prøver å hanke inn 250 millioner kroner fra private investorer til et nytt såkornfond som skal bringe gode ideer fram til lønnsom butikk. Klarer de det, stiller staten opp med like mye.

Kapitalister

I salen sitter 50-60 mennesker fra de fleste av Sørlandets kapitalistmiljøer. Stemningen er avventende. Ennå skal atskillig falle på plass før Agder og Telemark eventuelt blir tildelt et nytt såkornfond. Og skjer det, er det ikke selvsagt at Skagerak Maturo Capital får forvaltningsjobben. Andre ønsker seg også beinet.

I august-september bør ting være klarere.

FAMILIEFORETAK: Pappa Johan Benad Ugland viser fram kjøretøyer og knytter dem opp til både anekdoter og forretningsfilosofi, mens datter Carina Ugland og sønn Johan Martin Ugland følger med på stil og innhold. Foto: Rune Øidne Reinertsen

— Uansett: Med 500 millioner kroner kan man få til mye. Hvert år kommer folk til oss med 120-150 ideer. Uten penger kan vi ikke gjøre noe, sukker Erik E. Tønnesen.

Minneverdig omvisning

Men tilbake til Uglands kjeller. Evenementet starter nemlig med en times omvisning i det som definitivt er en av Norges største og mest verdifulle kjøretøysamlinger – integrert i møtelokalene! Johan Benad Ugland selv, iført kjeledress, leder forsamlingen fra klenodium til klenodium.

Rolls Royce-ene og Cadillac-ene står på rekke og rad, alle kjøreklare med skilter. Det er hederskronte jernhester, en restaurert lokalbuss fra Grimstad som Ugland åpenbart har et nært forhold til, Volvo PV-er av variert råhetsgrad og en del tohjulinger.

Hele veien krydrer Ugland med anekdoter knyttet til hvert kjøretøy. Ofte leder de over i en forretningsfilosofi med "motstrøms" og "først så, deretter høste" som sentrale elementer. Mannen er seg åpenbart meget bevisst å være bonde.

MUNTERHET: Denne restaurerte bussen betjente i mange år Johan Benad Uglands hjemtrakter i Grimstad. Den dag i dag benytter han den tidvis til til å frakte rundt på forretningsgjester. "Det pleier å medføre munterhet", som han selv berettet. Foto: Rune Øidne Reinertsen

— Vanskelig

Ugland spanderer tapaslunsj også. På tampen av den får Fædrelandsvennen noen ord med Trym Skeie, som bruker mye tid på såkorninvesteringer.

— Markedet er knalltøft. Det har ikke vært så vanskelig å skaffe risikokapital på mange år, fastslår han.