Denne saken ble publisert første gang 24. mai 2014 og i Aftenpostens Økonomimagasin 25. mai.

— Fjorårets sommervær ga oss det beste salgsåret siden finanskrisen, sier båtforhandler Per Egil Urstad.

Solen glitrer i vannet og får de hvite fritidsbåtene i marinaen på Fuglevik i Rygge kommune til å skinne litt ekstra. Urstad myser mot solen og ser tilbake på et knallgodt salgsår.

Som daglig leder av Fuglevik Båtservice AS gjennom 32 år har han erfart at det er lurt å ha flere bein å stå på enn bare å selge båter, fordi man aldri kan forutse været, som er avgjørende for båtsalget.

Bransjen hadde slitt med flere dårlige sommere etter finanskrisen, med en salgsnedgang på hele 65 prosent frem til 2013, ifølge bransjeforbundet Norboat.

20 prosent salgsøkning

Men julisolen og den varme høsten i fjor ga Urstad en salgsøkning på 20 prosent fra året før. Og en tidlig og mild vår i år, har ført til at han allerede er utsolgt for båter fra enkelte forhandlere.

Med oss på brygga denne maidagen har vi invitert med oss kjøpesenterleder Georg Vestby fra Ski Storsenter, som tapte penger på de hete juliukene i fjor. Da var det nemlig tynt med ferierende nordmenn inne på kjøpesentrene.

De to ønsker seg vidt forskjellig vær for sommeren som kommer, for det avgjør salget.

Gråvær er drømmevær

— Det er jo nesten så jeg får dårlig samvittighet over å være fornøyd med gråvær om sommeren. Utrygt for regn og kjølig sommer er best for oss. Men det ødelegger jo ferien til folk, sier Vestby.

Den kalde 2012-sommeren var drømmevær for kjøpesenteret. De tjente 24 millioner mer denne sommeren enn i de solrike juliukene 2013. Det utgjorde en omsetningsnedgang på 11,5 prosent fra 2012 til 2013. Vestby mener været ene og alene forklarer tallene.

— Vi hadde unormalt høy omsetning sommeren 2012. Min påstand er at det skyldes det dårlige været. Vi ser utslag med én gang på omsetningstallene og antall besøkende etter hva slags vær det har vært, sier han.

— Været påvirker alt. Er det fint vær, sitter beslutningene om å kjøpe båt løsere, da bruker folk båten mer, kjøper mer utstyr, drivstoff, is i kiosken vår og service på høsten, sier båtforhandler Urstad.

Aftenposten har kontaktet en rekke bransjer for å høre hvordan været slår ut på deres sommeromsetning .

Laber norsk varehandel

Da Hovedorganisasjonen Virke nylig oppsummerte handelsåret 2013, brukte de været som hovedforklaring på hvorfor fjorårets vekst i norsk handelsstand var laber. Det var 30 prosent vekst i konkurser i varehandelen i fjor. Detaljhandelen gikk opp 1,8 prosent i 2013, mot en vekst på 3,6 prosent året før.

«Dette har sammenheng med en kald vår og drømmevær i sommer som har trukket ned omsetningen,» heter det i rapporten fra Virke.

— Været er helt klart utslagsgivende. Spesielt så vi dette i byggevarehandelen, og for sko og klær i fjor. Én måned fra eller til med dårlig salg har liten effekt, men for sko- og til dels klesbransjen mistet de i fjor hele sesonger med kald vår og varm høst, sier sjeføkonom Lars Haartveit i Virke.

Kjøper mer mat i solen

Skosalget var i fjor det dårligste på 40 år. Byggevarehandelen stupte med 8,8 prosent i 1. kvartal i fjor, mye på grunn av kald vinter og vår, men bransjen tok seg inn igjen spesielt på høsten.

— Selv om været påvirker hvor mye penger vi legger igjen i noen butikker, betyr det ofte at vi heller bruker penger på andre ting. Er det kjempevær, som i fjor, handler færre på kjøpesentre, men vi legger mer penger igjen i dagligvarebutikkene for eksempel. Der gikk omsetningen opp med 9,5 prosent i juli fra året før, sier Haartveit.

Møbelgiganten Ikea merket at besøkstallet gikk ned med ca. 20 prosent da solen skinte som hetest i fjor sommer. Besøkstallene går tilsvarende opp i gråvær.

Risikoberegner væreffektene

Da svake BNP-tall fra USA nylig ble lagt frem, fikk været skylden for at blant annet boligbygging og bilsalg gikk dårligere. Professor i økonomisk historie ved UiO, Einar Lie, sier man i USA nå er mer bevisst på hvilken innvirkning været har på økonomien.

— Innen økonomisk forskning er man nå mer opptatt av hvordan man kan planlegge for å håndtere sesongsvingninger, når man ser hvor hardt været kan slå ut i enkelte bransjer. Man risikoberegner i større grad for å kunne planlegge salg, beholdning, økonomiske buffere og sikkerhetsmarginer. Dette tror jeg er på grunn av klimaendringer og ekstremvær, som også øker interessen for effekten av mer normale værsvingninger, sier Lie.

For sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets er det helt opplagt at været spiller en rolle for enkeltbransjer som er sesongsensitive.

— Men vi sliter med å finne igjen effektene i makrotallene. Været gir midlertidige utslag, men forbruksmessig betyr det at pengene vi ikke bruker på grill det året det er dårlig vær, bruker vi på varme klær i stedet, sier han.

Flytter konsumet utenlands

På ett område mener han imidlertid været kan sette større forbruksspor i økonomien.

— Er det dårlig sommervær i Norge, gir det større utslag på utenlandsreisene. Da flyttes større deler av sommerkonsumet ut av Norge. Den skjorten man ellers hadde kjøpt i Mandal, kjøper man på Rhodos i stedet. Men det er fremdeles snakk om små utslag. Mange dårlige sommere på rad kan også gi utslag på sommerhytteprisene, da de blir mindre attraktive, sier Dørum.

Senterleder Georg Vestby ser at været gir større utslag på folks handlelyst enn før.

— Etter en uke med regn merker vi effekten godt med mer besøk, og motsatt med sol. Men varer godværet i mange uker, kommer kundene tilbake igjen. Da er de mettet på sol, sier Vestby.

Det alle nå selvsagt venter på, er værvarselet for sommeren. Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt kan gi oss svaret:

— Kvaliteten på varsel lengre enn ti dager frem er så dårlig at det ikke er til å stole på. Så vi lever i samme spenning som alle andre.

Sommeren 2012: Kaldt og vått på Østlandet.

Sommeren 2013: Knallvær i fellesferien.

Slik påvirker været ulike bransjer i Norge:

NORSK REISELIV:

Selger inn norsk vær som eksotisk

— I fjor dro rekordmange nordmenn på ferie. Den største økningen på 13 prosent, var ferie i eget land. Vi må regne med at den fine sommeren hadde mye å si, sier reiselivsdirektør Per Arne Tuftin i Innovasjon Norge.

Flere av turisthyttene til Den Norske Turistforening hadde tidenes beste sommer i fjor. Totalt var det en vekst på 22 prosent i antall overnattingsdøgn på de 43 betjente hyttene sammenlignet med året før.

Utenlandske turister velger ikke Norge på grunn av været, mener Tuftin. Med ett unntak:

— Vi merker om tyskerne og nederlenderne har hatt en kald og våt vinter. Da reiser de i mindre grad nordover til oss, sier han.

— Flere har frigjort seg fra værets diktatur, ved å selge inn dårlig vær eller mørketid og vintervær som eksotisk og et konkurransefortrinn. Hurtigruta selger inn nordlys og vinterreiser, Nord-Norge har bevisst satset på vinterturisme, og gjør seg slik sett ikke avhengig av gode sommersesonger, sier kommunikasjonsdirektør Merete Habberstad i NHO Reiseliv.

SKO:

Dårligste skosalg på 40 år

Fjoråret ble en stor nedtur for skobransjen. En av forklaringene? «Ugunstig vær.»

En svært kald mars ga stor omsetningsnedgang, og finvær i september dempet kjøpelysten, konkluderer Virke.

Med en omsetningsnedgang på 5,3 prosent opplevde bransjen den høyeste nedgangen på mer enn 40 år. 13 skobedrifter gikk konkurs, det er åtte flere enn i 2012. Sommeren 2012 førte imidlertid til økt salg av sko og klær. Årsak: dårlig sommervær. Klesbutikkene opplevde en vekst i juli 2012 på 8,7 prosent sammenlignet med samme måned året før, og for skobutikkene var oppgangen på 11,5 prosent.

SYDENTURER:

Charteroperatørene tjener på dårlig varm norsk sommer

— Vi får stadig spørsmål om vi ikke kan sette opp flere direkteavganger fra Nord-Norge til sørligere strøk. Men det er risikosport for oss, for blir sommeren fin i nord, da blir alle hjemme, sier Lena Petersson i Star Tour.

Hun sier bransjen fikk drahjelp av tre dårlige norske somre på rad fra 2010-2012, da de særlig merket effekten på flere bestillinger høsten og vinteren etter fra dem som hadde vært hjemme. Antall solgte turer økte med 40 prosent de tre årene.

Så kom knallsommeren 2013. Hos Restplass.no så de tydelige effekter.

— Det var 30 prosent færre som booket og reiste i juli enn juli 2012. Når varmen kom nå i slutten av april, så vi en nedgang i bookingen. Når kulden kom rett etterpå, gikk bookingen rett opp igjen. Vi ser det som en trend i reiselivsbransjen at folk venter lenger før de bestiller, det kan se ut som de ser an været, sier Jason Eckhoff, gründer av Restplass.no.

DRIKKE:

Drakk mer vin, øl og vann i solen

Ølsalget steg med 10 prosent i juli i fjor, og var det høyeste salget siden 2009, viser tall fra Bryggeri— og drikkevareforeningen.

Men det var vannsalget solen fikk størst effekt på. I de hete juliukene 2013 gikk vannsalget (med og uten kullsyre) opp med 20 prosent fra juli 2012. — Av erfaring vet vi at dersom temperaturen nærmer seg 30 grader stiger vannsalget med cirka 30 prosent, sier kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard i Ringnes.

For Vinmonopolet bestemmer været hvor mye de selger og hva de selger. Lyst og lett i varmen, rødt og sterkvin i ruskevær. I løpet av de fire fineste ukene i juli/august i fjor solgte polet 3,8 prosent mer enn i 2012. Den totale veksten til Vinmonopolet i fjor var på 780.000 liter. De 16 ukene av året med best vær, sto alene for 620.000 liter.

LANDBRUK:

Verste kornavling siden 1976

Fjorårets kalde vinter og vår, knallvarme juli og høst var ikke en heldig kombinasjon for kornbøndene. Kornavlingen har ikke vært dårligere på 36 år.

Dermed blir behovet for import av kornråvarer til mat og kraftfôr rekordstort i sesongen 2013/2014, melder Norske Felleskjøp.

— Jeg fikk 150.000 kilo mindre korn enn jeg normalt ville hatt. Det tilsvarer rundt 300.000 kroner i tapte inntekter, og er det største utslaget jeg har opplevd. Det er mange som mobber oss kornbønder litt for at vi er så opptatt av været, men når du har lønningen stående under åpent tak er ikke det rart, sier kornbonde Gustav Grøholt, som har drevet gård på Løten i 15 år.

Fjorårets uår kan imidlertid bli snudd i år.

— Fordi vi har fått en veldig tidlig vår, er det knallstart på sesongen. Jeg har aldri opplevd en bedre start, sier Grøholt.

IS:

Varm april ga isrekord

Hos Hennig-Olsen håper de på seks uker med fint vær i sommersesongen mai–august for å nå akseptabel omsetning. Men været i vårmånedene spiller i mye større grad spiller inn på salget, forteller administrerende direktør Paal Hennig-Olsen.

— Jeg har aldri sett så stort salgsutslag på én måned som den fantastiske aprilmåneden vi hadde i år. Hele bransjen solgte 50 prosent flere is enn den kalde april i fjor. Det er den beste aprilmåneden vi noen gang har hatt. For oss er været mest utslagsgivende på issalget ved en tidlig, varm vår og god mai. I fellesferien er for mange bortreist for at effektene blir store, sier Hennig-Olsen.

De varme juliukene i fjor slo imidlertid knockout på tidligere rekorder for issalget hos Diplom-Is. Aldri før har de solgt så mye is i en enkeltmåned, opp nær 30 prosent fra en grå juli i 2012.

JORDBÆR:

For varmt for jordbærene i juli

— Jeg har ikke opplevd en så dårlig sesong noen gang som i fjor. Avlingen var 40 prosent mindre enn året før. Jeg skal love deg at dette er et spennende yrke, sier jordbærbonde Simen Myhrene, med gård i Lier.

En kald og våt høst 2012 kombinert med en streng vinter og kald vår er forklaringen. I år håper han på en middels norsk sommer for bedre hell. Og han har forlengst gjort tilpasninger for lunefullt vær, ved å bygge tak over mye av avlingene, og dyrke i forskjellige høyder.

— Når det bikker 25 grader i juli, blir bærene for fort modne, og vi rekker ikke å plukke alt. Å sjekke værmeldingen er det første jeg gjør når jeg våkner og det siste jeg gjør før jeg sovner, sier Myhrene.