— Jo visst varierer det hvordan kommunene i Agder arbeider med integrering av innvandrere - i praksis flyktninger og asylsøkere med innvilget opphold. Det varierer voldsomt, bekrefter et engasjert trekløver hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) Sør i Kristiansand: regiondirektør Ingrid Sætre, assisterende regiondirektør Grethe Haugøy og utredningsleder Pernille Baardson.
— Organiseringen kan se lik ut, men er det ikke. Vår opplevelse er at 30-40 prosent av agderkommunene har en jobb å gjøre med måldefinering og rapportering. Spørsmålet er også hvordan integreringstilskuddene som følger hver innvandrer, brukes; de er ikke øremerkede midler og utløser ikke rapporteringsplikt. Men den kommunen som ikke tar integreringsarbeidet på fullt alvor, og da snakker vi om kompetanse og involvering i hele kommuneapparatet, får betale i form av flere sosialklienter, fremholder de tre.
Kan og vil
— De aller fleste innvandrere både kan og vil jobbe, om det legges til rette for dem. Så ser vi da også at kommuner som har jobbet lenge og godt med oppgaven, så som Kristiansand, Vennesla, Kvinesdal og Grimstad, kan vise til gode resultater, fremholder Pernille Baardson.
— Blant innvandrerne som deltok på Kristiansand kommunes introduksjonsprogram i 2013, gikk 55 prosent direkte ut i jobb eller videre utdanning. Når landsgjennomsnittet er 47 prosent, er det et sterkt resultat. I tillegg er det viktig at en så stor bykommune går foran med et godt eksempel. De mindre kommunene ser ofte hen til hva «storebror» foretar seg, utdyper Ingrid Sætre og sender en vennlig hilsen til både kommunen selv og Nav Kristiansand.
Opphopning
Som kjent bor nå et sted rundt 5400 mennesker med innvilget opphold i norske asylmottak og venter på å bli bosatt i en kommune. Mange snakker om behovet for en dugnad for å løse problemet.
— Det er en retorikk vi ikke er spesielt begeistret for. Den bærer i seg en holdning om at integreringsarbeidet kan tas i rykk og napp. Men det er ikke tilfelle; det krever langsiktig, systematisk jobbing. Dessuten har nok en del kommuner ikke helt tatt innover seg at innvandringsstrømmen til Norge vil være stor i overskuelig fremtid, og at integreringsapparatet må dimensjoneres deretter. De som betaler prisen for dagens opphopning i mottakene, er i første omgang innvandrerne selv. I neste omgang er det storsamfunnet, som vil måtte bære kostnadene som følge av forsinket og svak integrering, lyder det fra trioen.
Kjønnsroller
Selv om flere kommuner i Agder kan vise til gode resultater, har de merket seg ett urovekkende forhold i 2013-resultatene fra introduksjonsprogrammet:
— På landsnivå scorer mannlige flyktninger ti prosentpoeng bedre enn kvinner når det gjelder å komme seg ut i arbeidslivet. I Vest-Agder er forskjellen 20 prosent. Det kan si noe om hvilke tilbud kvinner får i introprogrammet i Vest-Agder.
Kvinesdal prisnominert
— Flott at noen legger merke til det vi gjør! sier Kvinesdal-rådmann Camilla Dunsæd om den nasjonale Bosettingsprisen som deles ut 8. mai. Kvinesdal er én av seks nominerte kommuner.
— Vi ser på integrering som en oppgave for hele lokalsamfunnet og hele kommuneapparatet. Grunnholdningen er at vi skal behandle folk som folk; innvandrere skal integreres på samme vilkår som alle andre innbyggere må forholde seg til, understreker rådmann Dunsæd.
Det praktiske arbeidet utføres av kommunens Nav-kontor. Der er leder Bente Haugland klar på at æren skal deles med næringslivet.
— Når innvandrerne er gjennom introprogrammet, tas de i mot med åpne armer av alt fra snekkervirksomheter og dekkforhandlere til dagligvare- og elektroforretninger. Vi har et fantastisk næringsliv. Skriv at jeg er takknemlig!