Ekspert mener dobbeltrollen som styreleder i Vimpelcom og konsernsjef i Telenor er håpløs.
Etter å ha vært taus i en uke, redegjorde næringsminister Monica Mæland (H) onsdag ettermiddag for Stortinget om hvordan hun har håndtert Vimpelcom-saken. Der kom det frem at hun ble varslet om etterforskningen den 11. mars.
I den skriftlige redegjørelsen kommer det også frem at Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas ikke har lov til å fortelle næringsministeren alt han vet om Vimpelcom-saken, på grunn av taushetsplikt.
Sett deg inn i Vimpelcom-saken på tre minutter:
Slik ble Telenor en del av en internasjonal korrupsjonssak
– Taushetsplikten er pålagt av Vimpelcom, og gjelder saker som behandles i styret der, sier pressekontakt Atle Lessum i Telenor.
I Næringsministerens redegjørelse pekes det på at dette skyldes amerikanske regler for lik deling av informasjon til alle aksjonærer:
«Dette er ifølge Telenor en viktig årsak til at alle selskapets styremedlemmer blir pålagt taushet om de forhold som kommer opp i styret eller annen informasjon de får i sin kontakt med selskapet uten at selskapet har offentlig gått ut med den», skriver Mæland i redegjørelsen.
Kan ikke oppheves av Telenor
– Det er ikke opp til Telenor å oppheve en slik pålagt taushetsplikt, det er det bare Vimpelcom som kan gjøre, sier Lessum.
Næringsministeren synes likevel ikke at taushetsplikten er problematisk:
– Slik er det å være styremedlem, uansett hvilket styre man er i. Systemet med taushetsplikt for styremedlemmer er et system som er velkjent over hele verden, og det gjelder også her, sier Mæland til Aftenposten.
– Men er det ikke vanskelig å forholde seg til Telenor-lederen når han har en slik klausul?
– Jeg har stilt spørsmål om hans og Telenor-styrets agering i saken, og det har jeg fått informasjon om.
Professor: – Uheldig dobbeltrolle
Flere eksperter Aftenposten har snakket med, sier at det er helt vanlig forretningspraksis at styremedlemmer har taushetsplikt. Informasjon fra selskapet til eierne skjer normalt i generalforsamlinger og kvartalsrapporter.
– Vi må huske på at når Baksaas er styremedlem i Vimpelcom, så er han der for å ivareta Vimpelcom sine interesser, sier Tore Bråthen, professor i selskapsrett ved BI.
Både Bråthen og professor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo understreker at informasjon om eventuelle kriminelle handlinger ikke er omfattet av taushetsplikt.
– Taushetsplikten er ikke problematisk i seg selv. Men det som er uheldig, er den håpløse dobbeltrollen Baksaas har påtatt seg som styremedlem i Vimpelcom og konsernsjef i Telenor, sier Sjåfjell, og fortsetter:
— Bør beholde den ene hatten
– Dobbeltrollen har satt ham i en svært vanskelig situasjon. Er det slik at taushetsplikten omfatter alt han har visst om Vimpelcom? I så fall blir det vanskelig for ham å redegjøre om Telenors håndtering av saken også.
Hun mener taushetsplikten kan være en unnskyldning for å ikke si noe i det hele tatt.
– Det kan nok være bekvemt å påberope seg denne taushetsplikten. Men Baksaas burde virkelig tenke gjennom om han helst vil være styremedlem i Vimpelcom, eller konsernsjef i Telenor. Han bør beholde den ene hatten, og gjøre jobben skikkelig ett av stedene, sier Sjåfjell.
Telenor ønsker ikke å svare på kritikken.