Utenfor har den synkende solen satt fyr på havet og himmelranden. Det lave lyset renner inn igjennom høye vinduer og glaserer de lakkede mahogniveggene, bardisken av italiensk marmor, og de dype, hvite gulvteppene i Fred Kavlis hjem. Til slutt legger lyset seg over linjene i eierens ansikt. Det er blitt et par furer etter årtier med hardt arbeid, dype grublerier og ansvar for mengder av ansatte. Kavli har vært entreprenør og forretningsmann i nesten 70 av sine snart 80 år på kloden. Etter endt utdannelse startet han med to tomme hender og en billett med båten til mulighetenes kontinent: Amerika. Bare tre år senere startet han Kavlico Corporation, en ingeniørbedrift som lagde sensorer for fly og biler.Deretter gikk det slag i slag. Kavli drev frem et konsern verdt over 300 millioner dollar. I 2000 solgte han hele stasen for å starte en stiftelse for forskningens fremme. Det krever kanskje minst like mye innsats av mannen på toppen. Men han er ikke lei. Han er ikke lei i det hele tatt. — Jeg skulle gjerne levd evig, sier milliardæren mens ansiktet sprekker opp i et stort smil.
Skaffer mer penger.
Nå er det forskningsprisene innen nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk som tar mest tid. De tre prisene på én million dollar hver skal deles ut i Norge fra 2008, og før den tid er det hundre ting som må ordnes, forteller Kavli.Han snakker med stor entusiasme om å gi bort penger. - Jeg har ønsket å gjøre noe godt for menneskeheten siden gymnaset. Det er derfor han har stiftet Kavli Foundation, som skal fremme forskning innen nanovitenskap, nevrovitenskap og astronomi i mange år fremover.
Sikter langt frem.
— Det er enorme utfordringer og muligheter innenfor disse feltene, og kunnskapen kan gavne oss på måter vi ikke kan forestille oss i dag. Dessuten er temaene så kompliserte at vi aldri kommer til å slippe opp for spørsmål, sier Kavli.- Nanovitenskaphandler om naturens byggesteiner. Den holder fantastiske muligheter for menneskenes helse og velvære. Slik vitenskap kan gi oss nye materialer, og vi vil kunne gjøre ting som før var umulig, innen alt fra romfart til kvantedatamaskiner. Astrofysikkinneholder de store og grunnleggende spørsmålene, utdyper Kavli.I uminnelige tider har menneskene stirret opp mot himmelen og lurt på hvor vi kommer fra. Hva er universet lagd av? Hvor startet det hele? Finnes det andre som oss der ute? Finnes det intelligent liv?- Det er meget mulig, filosoferer Kavli.- Nevrovitenskaper noe av det mest kompliserte vi vet om, og nok et grunnleggende felt. Det er ekstremt vanskelig for hjernen å forstå seg selv, forklarer han. - Disse er de mest interessante forskningsfeltene for det 21. århundret og fremtiden. Men skal vi utløse potensialene innen disse forskningsområdene, må vi smøre oss med tålmodighet. Det er en av menneskets store utfordringer, mener han.Dette er nok en av de viktigste grunnene til at Kavli gir bort alt han eier til langsiktig grunnforskning.
Entreprenørvirksomhet
. Fridtjof Kavli vokste opp på gården Moen i Eresfjorden i Romsdal som yngst av fire søsken. Særlig broren Aslak spilte en spesiell rolle for den fremtidige forretningsmannen og filantropen Fred Kavli. Under krigen produserte guttene knott - trebriketter til gassgeneratorer - med maskineri som Aslak selv hadde funnet opp.
Filosofi og grublerier.
Brødrene leverte også planker til møbelindustrien på Sunnmøre. Da Aslak reiste bort for å studere, overlot han hele foretaket til den 14-15 år gamle Fridtjof. Arbeidet finansierte etter hvert Kavlis studier.I disse viktige ungdomsårene utviklet han det livssynet som 60 år senere skulle få forretningskongen til å selge sitt imperium og donere fortjenesten av sitt livsverk til forskningen. - Jeg tror på mennesket, på dets evne til å forbedre seg selv og sine leveforhold, sier Kavli. - Jeg er veldig optimistisk, og jeg tror ikke menneskeheten kommer til å ødelegge seg selv. Vi har gjort en god del feilsteg i løpet av historien, men det er da fremgang å spore.
De store spørsmålene.
— Jeg vet ikke om det finnes noen høyere makt, sier Kavli. - Hvis han finnes, har Gud gitt oss hjernen for at vi skal bruke den etter beste evne. Jeg tror ikke vi blir belønnet for å tilbe noe, men heller bedømt ut ifra hva vi gjør og hvordan vi oppfører oss, sier han.
