Norges Bank hever renten med 0,25 prosentpoeng

Norges Bank hever renten med 0,25 prosentpoeng til 2,50 prosent. Det er det høyeste siden 2009 og i tråd med signalene fra september.

– Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Prisveksten har steget videre og er klart over målet vårt på 2 prosent. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

På forhånd var økonomene delt i sine forventninger om hvorvidt Norges Bank ville heve med 0,25 eller 0,50 prosentpoeng, ifølge Bloomberg.

– Mange husholdninger får nå en strammere økonomi. Høyere renter gir høyere lånekostnader for dem som har gjeld, og kjøpekraften svekkes av den høye prisveksten, sa Bache på pressekonferansen da hun redegjorde for renteøkningen.

– Jeg har forståelse for at det kan være krevende, men de fleste har økonomi til å håndtere økte kostnader.

Dette er Norges Bank

Norges Bank er navnet på den norske sentralbanken, som kan kalles bankenes bank.
Sentralbanken har ansvaret for å sette styringsrenten. Det er renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank, og som bidrar til å styre rentene på lån til både folk og bedrifter.
Selve rentesettingen er bundet av målene i sentralbankloven, som bestemmer at renten skal settes for å sikre lav og stabil inflasjon på nær 2 prosent over tid. I tillegg skal pengepolitikken bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.
Styringsrenten fastsettes åtte ganger i året, men kan også i ekstraordinære tilfeller, som under koronakrisen, bli endret utenom de fastsatte møtene.
Sentralbanken skal ifølge loven være uavhengig. Regjeringen kan fatte vedtak om målene for sentralbankvirksomheten, men kan ikke gi direkte instrukser om virksomheten, unntatt i ekstraordinære situasjoner

Tegn på nedkjøling

En av årsakene til usikkerheten rundt hvor stor rentehevingen ville bli, var knyttet til at inflasjonen målt ved konsumprisindeksen (KPI) steg til 6,9 prosent i september. Det var noe høyere enn ventet, og økonomer mente det økte risikoen for en dobbel renteheving.

Dette påpeker også Norges Bank i sin rentebeslutning. Samtidig mener de å se tegn på at økonomien kjøles ned. De tror også at lavere frakt- og energipriser vil dempe prisveksten.

– Prisveksten i september var høyere enn vi hadde ventet, og det var særlig en sterk oppgang i prisene på transport som overrasket oss. Det er priser som har en tendens til å variere mye, sier Bache.

– Komiteens vurdering er at det er behov for en høyere rente for å bringe inflasjonen ned mot målet.

Bache forteller også at rentekomiteen har vurdert denne rentehevingen svært nøye.

– I diskusjonene har komiteen vært opptatt av å balansere risikoen for å stramme til for mye mot risikoen for å stramme til for lite. Hvis vi ikke setter renten nok opp, er det en fare for at inflasjonen biter seg fast, og at det senere blir behov for å heve renten enda mer for å få prisveksten ned.

– Setter vi på den annen side renten for mye opp, kan vi bremse økonomien mer enn nødvendig. Det ønsker vi å unngå. Vi mener vi balanserer disse hensynene best ved å heve renten med 0,25 prosentenheter nå, tilføyer hun.

Kjøligere boligmarked

I sin pengepolitiske vurdering peker Norges Bank spesielt på boligmarkedet og skriver at på tross av høyere aktivitet enn ventet i norsk økonomi, ser det at boligmarkedet går tregere. Antall usolgte bruktboliger har steget, og prisene falt mer enn ventet i september.

Senere i dag legger Eiendom Norge frem boligprisene for oktober.

Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i desember. Norges Bank tror de nå ser en klar effekt av rentehoppene de siste månedene.

– Renten er hevet mye på kort tid, og pengepolitikken begynner å virke innstrammende på økonomien. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen, skriver de.

Usikre tider

Norges Bank har hevet med 0,50 prosentpoeng på de siste tre rentemøtene til 2,25 prosent.

På det forrige møtet i september varslet banken et roligere tempo fremover med 0,25 prosentpoeng på hvert av møtene i november, desember og mars – hvis økonomien utviklet seg som ventet.

Renteoppgangen skjer for å stagge inflasjonen, som har steget raskere enn bankens prognoser og ligger langt over målet på 2 prosent.

Samtidig har boligmarkedet vist tegn til nedkjøling.

Dagens rentebeslutning kommer etter et såkalt mellommøte, uten nye prognoser for styringsrenten og økonomien. Vanligvis holdes det da ikke pressekonferanse, men med de usikre tidene gjøres det nå et unntak.