Musk dro til Russland og ble spyttet på av en russisk sjefsingeniør. Da bestemte han seg for å lage rakettene som skulle ta ham til Mars selv. Musk dro til Russland og ble spyttet på av en russisk sjefsingeniør. Da bestemte han seg for å lage rakettene som skulle ta ham til Mars selv. Foto: Christian Bloom

– Han vil redde verden uten å bli konge selv

Få mennesker i næringslivet engasjerer og provoserer som Elon Musk. Dette er historien om hvordan han endte som verdens rikeste mann, og hvordan fire nordmenn opplevde å møte den eksentriske Tesla-sjefen.

Elon Musk kan sponse et norsk statsbudsjett med formuen han sitter på. Selv omtaler han oppbyggingen av formuen som sjansespill.

– Det er som en rekke med pokerspill. Jeg har bare tatt med meg sjetongene mine og gått til et bord med mer på spill, fortalte Elon Musk i 1999.

Anledningen for intervjuet var det som skulle bli startskuddet for Musks vei til toppen, nemlig salget av hans første selskap, Zip2.

Elon Musk er i dag verdens rikeste person. Foto: Liesa Johannssen-Koppitz / Bloomberg
Vis fakta ↓
Elon Musk

Zip2 var en guide på nett som lot brukere finne fram til lokale bedrifter og butikker. Selskapet vokste seg til å selge tjenester til 160 aviser i USA før det ble kjøpt opp av Compaq for 300 millioner dollar. Musk fikk 22 millioner dollar i avtalen.

Veien dit var ikke lett for Musk.

– Vi hadde ikke råd til en leilighet. Jeg og broren min leide et lite kontor, vi sov på sofaen og vi dusjet hos YMCA, fortalte Musk i en tale til studenter.

– Den ene datamaskinen vi hadde drev nettsiden om dagen og ble brukt til koding om kvelden, hver dag og hver kveld.

Lærdommen fra hans fire år med Zip2 er for Musk selv klar.

– Jobb hardt hver eneste time. Det er enkel matte at hvis noen andre jobber 50 timer i uken og du jobber 100, vil du få dobbelt så mye gjort.

Slik så Zip 2s nettside ut i desember 1996. Foto: Loopinput.com / Skjermdump

Fra smaragdgruve til Silicon Valley

De første sjetongene Musk satt igjen med, bestemte den daværende 28-åringen seg for å bruke på en McLaren F1, da verdens raskeste bil, og hans neste suksess, Paypal. Musk var allerede på god vei i hans rakettkarriere.

Tesla-sjefens karriere startet i Silicon Valley i USA. Han har også blitt amerikansk statsborger og kan sies å være patriot. Mange antar derfor at Musk er tvers igjennom amerikansk, men veien til suksess begynte med to helt andre statsborgerskap.

Musk ble født i Sør-Afrika under apartheid i 1971. Han vokste opp i Pretoria, en av landets tre hovedsteder.

Faren, Erroll Musk, skal i likhet med sønnen ha blitt millionær før han fylte 30. Hovedinntekten kom fra farens ingeniørbedrifter, men også en smaragdgruve i Zambia, ifølge faren selv. Elon Musk har derimot nektet på Twitter for at faren noen gang eide smaragdgruven.

Mens Musks far kunne hjelpe sønnen med kapital, var det moren som hjalp Musk å komme seg over Atlanteren.

Maye Musk vokste opp i Sør-Afrika, men hun var født på den kanadiske prærien. Det skulle hjelpe Musk.

– Tre uker etter at jeg fikk mitt kanadiske pass, var jeg i Canada. Målet mitt siden jeg var guttunge var å komme meg til Amerika, har Musk fortalt på et arrangement.

Musk ble ikke lenge i Canada, men rakk et par semestre på Queen’s University i Ontario. Kun seks timer med bil unna, begynte Musk på det amerikanske University of Pennsylvania i 1992. Fem år senere gikk han ut med en bachelor i fysikk og en annen i økonomi pluss 1,5 millioner kroner i studiegjeld, ifølge Musk selv.

Veien videre gikk til Stanford og en doktorgrad i fysikk. En liten stund, i alle fall. To dager etter studiestart valgte Musk å droppe ut og heller satse på internett-boomen. Resultatet var Zip2 og 22 millioner dollar i kapital for 28-åringen.

Elon Musk med daværende Paypal-sjef Peter Thiel i år 2000. Foto: Paul Sakuma / AP

Seks måneder ble til 165 millioner

Med sjetongene Musk vant fra Zip2-salget gikk han inn i X.com.

– Jeg kunne gått videre, kjøpt en øy i Bahamas og gjort det til mitt eget personlige føydalsamfunn, men jeg er heller mye mer interessert i å lage og utvikle et nytt selskap, fortalte Musk like etter grunnleggingen av X.com i 1999.

X.com var en nettbank som skulle konkurrere med en finansverden som bare så vidt hadde kommet i gang med den nye internett-teknologien. Allerede året etter ble selskapet slått sammen med Confinity. Resultatet av sammenslåingen var Paypal.

Musk kom inn i Paypal som daglig leder og selskapets største eier med en andel på rundt 12 prosent.

Han satt derimot ikke lenge på innsiden av selskapet.

Musk foreslo å flytte selskapets teknologi fra Unix-plattformen til Microsoft. For det ble han sparket av styret, et snaut halvår etter han ble ansatt.

Tiden i Paypal ble likevel lukrativ for Musk. Da selskapet ble kjøpt opp av Ebay for 1,5 milliarder kroner fikk sørafrikaneren rundt 165 millioner dollar for hans andel.

Formuen vokste, og Musk var klar til å ta steget ut av internettverden. Faktisk helt ut i verdensrommet.

X.com, Musks andre selskap, i 2000. Foto: Waybackmachine.com/Skjermdump

Ut i verdensrommet

– De trodde vi var helt ute å kjøre. En av sjefingeniørene spyttet på oss.

Musks turer til Russland for å få tak i raketter var ikke preget av den samme suksessen internetteventyrene hans hadde fått, ifølge forretningskollega Jim Cantrell.

– Vi drakk vodka. De tilbød åtte millioner for en rakett, Musk ville ha to stykk for samme prisen. De sa «Unge gutt: Nei», og Musk stormet ut av rommet, forteller Cantrell i et intervju med Bloomberg.

Musk var ute etter raketter til sin nye satsing etter Paypal. Ideen ble kalt Mars Oasis og skulle sette opp drivhus på Mars.

Da Musk ble møtt med prislappen på rakettene som skulle få ham ut i rommet, bestemte han seg derimot for å lage billige raketter selv, og opprettet selskapet SpaceX, kort for Space Exploration Technologies.

– En visjon som er større enn ham selv

Det var langt ifra åpenbart for alle i 2002 at et rakettselskap skulle lykkes. I dag får derimot SpaceX kontrakter med NASA om å sende materiell opp til månen.

Det har fått flere til å kalle Musk visjonær. Blant dem er tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

– Det virker som at han har en visjon. En visjon som er større enn ham selv, sier Solvik-Olsen til E24.

Frp-politikeren møtte Musk under en konferanse i 2016. Før de hadde en «sofasnakkis» for publikum fikk de rundt en time på privaten.

– Det var veldig lett å finne tonen med ham. Jeg er litt introvert, og jeg opplevde at han òg fremsto litt sånn. Han måtte varmes litt opp før han kom i gang, forteller Solvik-Olsen.

Da praten først fløyt var det samtidig om de store tingene: Visjoner, elbilrevolusjonen og omforming av kollektivtrafikken.

– Det er jo åpenbart at han er en veldig kunnskapsrik fyr, samtidig vil han redde verden uten å bli konge selv. Noen har kanskje veldig stort ego, mens han virket mye mer interessert i å lytte til andre. Jeg har veldig sansen for ham, sier den tidligere samferdselsministeren.

Han mener også visjonene til Musk kan strekke seg lenger enn det man først skulle tro.

– Tilfeldigvis er plogmaskinene hans i The Boring Company av samme dimensjon som rakettene i SpaceX. Det er fort gjort å tenke seg at mye av det han lager på jorden er med visjoner om verdensrommet.

Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) og Elon Musk deltar på konferansen Grønn Omstilling – Fremtidens transportløsninger på Astrup Fearnley Museet i 2016. Foto: Heiko Junge / NTB

Norgesbekjent Tesla-sjef og «medgrunnlegger»

SpaceX er ikke planlagt på børs, men ifølge investeringsbanken Morgan Stanley er selskapet verdt mellom 50 og 200 milliarder dollar.

Det er mye for hjertebarnet til Musk. Det er likevel et annet barn som står for hoveddelen av sørafrikanerens formue i dag.

Det selskapet har solgt over 50.000 biler i Norge.

Med fersk kapital fra salget av Paypal, kom Elon Musk inn som investor og styreformann i Tesla i 2004.

Firmaet ble grunnlagt av to andre gründere, men etter å ha sprøytet inn kapital på flere tidspunkt tok Musk over som administrerende direktør i Tesla i 2008. Som resultat av et oppgjør i et søksmål mellom Musk og en av Tesla-grunnleggerne et år senere, ble de enig om at Musk også fikk lov til å kalle seg «med-grunnlegger» av Tesla.

I dag eier Musk rundt 20 prosent av Teslas totale aksjer. Teslas totale verdi er rundt 780 milliarder dollar, noe som gir ham en formue på minst 150 milliarder dollar.

Musk har besøkt Norge som Tesla-sjef flere ganger.

Blant annet kom Musk til Norge i 2014, da blant annet som gjest på Offshore Northern Seas (ONS), en konferanse for det globale energimarkedet i Stavanger.

– Det var en fornøyelse å ha besøk av Elon Musk. Han var en sympatisk person som ga et godt inntrykk, forteller Leif Johan Sevland, direktør i ONS, til E24.

Den gangen kom ikke Musk alene til Norge.

– Han hadde med seg to av sine barn og var personlig opptatt av å vise dem Norge. De var i Ryfylke og opplevde den norske naturen sammen som turister flest. Musk var en fin gjest, sier Sevland.

Musk kom også til Norge på konferansen med Ketil Solvik-Olsen i 2016.

Etter det var Musk i Norge i 2019. Da kom han for å treffe det utskjelte serviceteamet til bilselskapet.

Han rakk likevel å møte Rita Antunes, som da var ni år.

– Han er veldig hyggelig og så veldig smart, sier Antunes til E24 i dag, to år etter møtet.

Hun var en blant flere som ventet utenfor Teslas Skøyen-verksted da Musk var innom, men den eneste, sammen med moren, som fikk komme inn.

– Jeg var ganske nervøs og husker ikke helt hva som skjedde. Det var spennende og samtidig litt rart, han er jo på en måte en kjendis, forteller Antunes, som fikk med seg en T-skjorte og caps fra Tesla-sjefen.

Rita Antunes fikk møte Elon Musk sist han var i Norge. Foto: Privat

Satt av som styreleder etter én tweet

De fleste i Norge har derimot aldri fått møte Musk i egen person. For folk flest er han kanskje mest synlig på Twitter.

Musk har 46,5 millioner følgere på Twitter, og er en av de 50 mest fulgte på det sosiale mediet.

Tesla-sjefen kommer av og til med helt uskyldige tweets, som «I put the art in fart». Andre ganger har han havnet i trøbbel på grunn av sine utspill.

Én tweet kostet Musk styrelederplassen i tre år. I 2018 publiserte han en tweet som påsto at Tesla skulle tas av børs når aksjeprisen nådde 420 dollar. 420 er en referanse til cannabis som Musk ved flere anledninger har tatt i bruk.

Aksjeprisen føyk like etter opp 13 prosent.

Finanstilsynet i USA, Securities Exchange Commission (SEC), tok Musk til retten for tweeten.

Sakens utfall ble at Musk måtte gå av som styreleder i tre år, betale en bot på 20 millioner dollar og fra nå av få forhåndsgodkjenning fra selskapets juridiske avdeling før lignende tweets kom fra sjefen. SEC påpekte at feilinformasjon til investorer var skadelig for aksjemarkedet.

Dommen fikk også svar fra Musk på Twitter:

Gjør narr av Tesla-shorterne

Tesla-sjefen har også brukt Twitter til å terge de som vedder imot selskapet på børs.

Tesla er en favoritt hos shortere, selv om shortposisjonene tapte 68 milliarder dollar i løpet av fjoråret.

Det fikk også Musk til å selge korte shorts, såkalte «short shorts», gjennom nettsiden til Tesla.

Prisen var på symbolske 69,420 dollar. 69 er en referanse til en sex-posisjon, mens 420 altså er en cannabis-referanse. Bak på shortsene sto det «S3XY», en referanse til de fire Tesla-modellene S, 3, X og Y.

Blant kjente Tesla-shortere er norske Jan Petter Sissener.

Han har tapt store summer på å vedde mot Tesla på børs, blant annet en sum rundt 50 millioner kroner i 2020.

– Shorting har hverken med ham eller Tesla å gjøre, det er kun vurdering, forteller Sissener til E24.

Selv har han aldri møtt mannen som ville tapt stort på at Tesla-aksjen gikk nedover.

– Jeg kjenner ham ikke. Det jeg hører er at han er superskarp og visjonær, sier Sissener.

– Som folk flest

Musk har også havnet i kontrovers da han blant annet deltok i en episode av The Joe Rogan Experience og røykte marihuana.

Andre mener derimot at det bare viser at også Musk er en helt vanlig person.

En av dem som synes Musk er som folk flest er Frederic Hauge, grunnlegger av miljøstiftelsen Bellona.

– Første gang jeg møtte Musk var i 2008. Da hadde jeg bestilt den første Roadsteren som skulle til Europa, Tesla hadde 70 ansatte og det var fest fordi de ti første bilene var produsert, forteller Hauge til E24.

Siden da har de to møttes flere ganger.

– Han er seg selv, og han har god grunn til det. Han er unikt smart på mange måter og jobber absolutt hele tiden for å skape resultatene han vil oppnå.

Elon Musk og Frederic Hauge på Tjuvholmen i Oslo i 2014. Foto: Frode Hansen

– Samtidig er han som folk flest. Han liker å ta seg en øl og dra på konsert, selv om det var lettere å gå ut på byen og bare ta seg en øl før alt ble så veldig svært.

Bellona-lederen tror mange kunne hatt godt av å følge med på hvordan Musk gjør ting.

– Det er all grunn til å sette seg ned og lære. I Norge driver vi innovasjon på idealtid, man kan lære ekstremt mye av hans holdninger til hvordan man skalerer opp, sier Hauge.