Industriselskapet Elkem står for nesten fire terawattimer (TWh) av det norske strømforbruket på 135 TWh per år. Nå er selskapet og de ansatte bekymret for de høye strømprisene og tapping av norske vannmagasiner.
– Dette er dessverre noe vi har ventet på, sier hovedtillitsvalgt Terje André Hanssen i Elkem til E24.
– Det kommer ikke som et sjokk på oss hovedtillitsvalgte, vi har sendt ut bekymringsmelding på dette lenge. Norge har fått større overføringsevne, og vi har ventet på europeiske kraftpriser, sier han.
Vannmagasinene kan fylles hvis det kommer regn i høst, men slik det ser ut nå kan det i verste fall bli rasjonering utpå våren, sa kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight til E24 denne uken.
Elkems kraftdirektør, Alexander Strøm Arnesen, mener at eksporten bør begrenses for å unngå at Norge får utfordringer med strømmen i vinter.
– Når det gjelder kabler så setter jeg spørsmålstegn ved at vi kjører full eksport for tiden. Det er for så vidt greit å eksportere mye hvis vi har en god ressurssituasjon i Norge. Men nå er magasinene uvanlig lave, og likevel eksporterer vi for fullt. Det virker svært lite heldig, sier Arnesen til E24.
Hanssen er enig:
– Det vi ønsker er at politikerne tar styring over kraften, og sikrer at vi har nok kraft til oss selv før vi begynner å eksportere. Vi må være forberedt på et verstefallsscenario. Jeg vet ikke om vi er der ennå, men hvis magasinene ikke fylles opp, vil vi kanskje være der rundt årsskiftet, sier han.
– Bør være en form for begrensning
Norske vannmagasiner har langt mindre vann i seg enn normalt på denne årstiden, under 65 prosent. Medianen for uke 36 de siste årene er en fyllingsgrad på 82 prosent, ifølge NVE.
Ifølge NVE vil de nye kablene til Tyskland og Storbritannia øke Norges forsyningssikkerhet på strøm, men Arnesen mener at dette har endret seg siden kablene fikk konsesjon i 2013. Flere land rundt Norge faser nå ut stabil fossil energi, og baserer seg i større grad enn før på blant annet vindkraft.
– Både Storbritannia og Tyskland har nå væravhengige systemer, akkurat som oss. I krevende perioder kommer de ikke til å ha noe kraft å sende til oss, sier Arnesen.
– Jeg har ingen ferdig designet løsning for hvordan krafteksporten kan begrenses, men det bør være en form for begrensning når det er lite vann i magasinene slik som nå, sier han.
Elkem peker på at det ikke er ønskelig med full eksport på englandskabelen North Sea Link med dagens fyllingsgrad. Kabelen skal settes i prøvedrift 1. oktober, der halvparten av kapasiteten på 1.400 megawatt skal utnyttes.
Frykter stans i produksjonen
Økt politisk styring med strømeksporten er også noe Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum tok til orde for i et intervju med E24 like før valget, men uten å gi ytterligere detaljer om hvordan dette skal skje.
Hovedtillitsvalgt Hanssen frykter at det skal bli lønnsomt for norsk industri å stenge ned produksjonen og heller selge kraften sin i markedet, noe som skjer svært sjelden. Energiskvisen i Europa har allerede ført til at kunstgjødselprodusentene Yara og CF Industries har stengt ned noe av sin produksjon.
– Vi frykter at bedrifter må stanse produksjonen. Ser vi tre-fire år frem i tid så blir det ikke bare de nye batterifabrikkene som stanses, men gammel industri i Bremanger og Bjølvefossen som allerede har gjennomgått det grønne skiftet i mange år siden. Vi skal ikke bare bygge nytt, vi må også ta vare på det gamle, sier Hanssen.
– Endrer viljen til å investere
Elkem har dekket kraftbehovet sitt med langsiktige kontrakter. Men disse må etter hvert fornyes, og da vil høyere kraftpriser over tid kunne slå inn. En vedvarende høy kraftpris kan ramme eiernes vilje til å investere i Norge, advarer han.
– Absolutt. Det endrer viljen til å investere i kraftintensiv industri i hele Norge, og i Europa. Elkem ser også på å etablere ny kraftkrevende industri i Norge, men det er selvfølgelig ikke like attraktivt å få til med de kraftprisene som vi ser akkurat nå, sier Arnesen.
Selskapet skal blant annet investere inntil 11 milliarder i fabrikken Vianode i Porsgrunn, som krever «ganske mye kraft». Elkem peker på at også Hydro og Yara har store investeringsplaner innen batterier og grønt hydrogen og ammoniakk.
– Mange av initiativene fra industrien som skal besluttes i disse dager er kraftkrevende virksomhet, men de kraftprisene vi ser nå kan true satsingene på denne typen virksomhet i Norge hvis de skulle vedvare. Vi håper jo i det lengste at dette ikke blir en realitet, men at politikerne klarer å ta de rette grepene nå, sier Arnesen.
– Går jo ikke
– Fremover er det ventet kanskje inntil 80 TWh i ekstra etterspørsel, men det er lite planer om å bygge ut ny kraft i Norge. Hvordan går det?
– Det går jo ikke. Politikerne snakker om elektrifisering av sokkelen, transport og ny industri. Alle syns det er flott, men det er veldig stille om ny produksjon. Det snakkes mye om havvind som kommer om 10 år pluss. Du må ha ny kraft, sier Arnesen.
Kraftforbruket i Norge er ventet øke kraftig for å nå Norges klimamål. Statnett har anslått at forbruket potensielt kan bli på så mye som 220 TWh i 2050, som er 70 TWh mer enn dagens kraftproduksjon i et normalår. Samtidig blir det trolig bygget ut lite vindkraft på 2020-tallet.
– Det kan være en løsning på sikt å bygge ut mer kraft for å sikre kraftoverskudd. Men vi mener at restriksjoner på eksport kan være en løsning på kort sikt i en så anstrengt situasjon som nå, sier Arnesen.
Strømprisene i Europa har økt etter sjokkpriser på kull og gass og rekordpriser på CO₂-kvoter. Elkem mener det er avgjørende at Norge viderefører og styrker CO₂-kompensasjonen til bedrifter, og ordningen hvor bedrifter tildeles gratis CO₂-kvoter.