Farer miljøvernavdelingen til fylkesmannen i Oslo og Akershus med synsing og uvitenskapelige kriterier når de vil verne såkalt eventyrskog i Oslo-marka? Og hva kan en veiingeniør født og oppvokst i flate, forblåste Stavanger bidra med i denne forbindelse?

Vi tar det siste først:

– For meg handlet det å gå tur primært om å vandre langs Jærstrendene, på svaberg og knauser – eller å bestige en fjelltopp i de indre delene av Rogaland. Å gå i skogen var ukjent før jeg flyttet hit til Oslo-området.

– Her har jeg fulgt oppmerkede løyper og stier, inntil jeg selv måtte ut i de mer uberørte, verneverdige områdene, i embeds medfør. Der greide jeg sogar å gå meg vill for en stakket stund. Og det har gitt meg en ny og spennende opplevelse av Marka, sier en begeistret Hedén – som tilføyer at det å padle kajakk på en stadig mer tiltalende Oslofjord, også hører med til det mangfoldet av naturopplevelser som han gjerne benytter seg av.

– Du er utdannet veiingeniør, men har "konvertert" til miljøvern. Har du og dine kolleger også forlatt prinsippet om klare, objektive kriterier for hva som er verneverdig?

– På ingen måte. Vår etat bruker ikke betegnelsen eventyrskog, som nå har vært en del i søkelyset. Vi snakker om verneverdige områder. Og det utvalget vi har gjort, fra ca. 170 foreslåtte områder til dagens 22, baserer vi på objektive kriterier utarbeidet av forskere. Disse kriteriene er først og fremst knyttet til naturforhold, samt den verdien områdene har på ulike opplevelseselementer.

– I praksis har alderen på skogen mest å si for hva som er verneverdig. For med gammel skog følger også et mangfold av ulike arter, både av dyr og planter. Og nettopp det å bevare artsmangfold har høyeste prioritet hos oss.

– Trues ikke dette mangfoldet av at stadig flere mennesker tramper ut i skog og mark?

– Det er en misforståelse at det å legge forholdene til rette for at flest mulig mennesker benytter Marka er en trussel. Tvert imot, jo flere som ferdes her, jo sterkere står også vernet. Derfor er vi også så opptatt av at alle typer brukere, fra slalåmkjørere i Wyller-løypa til dem som søker stillheten og ensomheten ved Spålen, skal tas hensyn til. Dette mangfoldet er også presisert i Marka-loven. Derfor overrasker det meg litt at de ulike brukergruppene til tider står så steilt mot hverandre.

– Hvordan unngå stillingskrig?

– Vi kan få til en bedre dialog med de ulike organisasjonene, for å skape forståelse for at vårt mål er å verne Oslo-marka til beste for alle brukergrupper.

johnny.gimmestad@aftenposten.no