Her kan du lese om statsbudsjettets viktigste poster .
Klokken 10 mandag morgen la Sigbjørn Johnsen la frem sitt siste statsbudsjett som rødgrønn finansminister.
— Dette kan være siste gangen på en stund at vi får se offensive satsninger for miljø og rettferdighet, sier SVs finanspolitiske talsperson Snorre Valen i en pressemelding mandag formiddag.
Leder av Senterpartiet (SP) Liv Signe Navarsete mener det er lagt frem et budsjett med tydelig SP-stempel.
— Flere av Senterpartiets hjertesaker har fått topp prioritet i det rødgrønne forslaget til statsbudsjett for 2014, sier hun i en pressemelding.
Om høyere utdanning:
Regjeringen foreslår å øke utdanningsstøtten til 11 måneder. Prisjusteringen og utvidelsen til 11 måneder fører til at basisstøtten øker med over 11.000 kroner, til 105.600 kroner i året. Det er leder Ola Magnussen Rydje i Norsk Studentorganisasjon veldig glad for.
- Studentbevegelsen har i en årrekke kjempet for heltidsstudenten og lik rett til utdanning. Dette er et enormt steg i riktig retning, som sikrer at studenter kan bruke mer tid der de skal, nemlig på lesesalen, sier Rydje.
Også Unio-leder Anders Folkestad er fornøyd med det siste budsjettet under kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
— Hun leverer to viktige innsatser, økningen av studiestøtten til 11 måneder og påbyggingsåret etter fagbrev, sier Unio-leder Anders Folkestad. Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) mener statsbudsjettet mangler en satsning på ingeniørutdanningene.
— Nok en gang nedprioriterer Regjeringen en av samfunnets viktigste utdanningsgrupper. Ny regjering har lovet økt opptakskapasitet i ingeniørutdanningene. NITO håper de følger opp med friske midler til utstyr og prioriterer kvalitet fremfor kvantitet, sier NITO i en pressemelding.
Om samferdsel:
Den rødgrønne regjeringen foreslår å øke investeringene i jernbanenettet fra 6,4 milliarder kroner i 2013, til 9,9 milliarder i 2014. Det er Jernbanealliansen fornøyde med.
– Dette er strålende og innebærer mer penger enn hva Stortinget vedtok under behandling av Nasjonal transportplan 2014–2023 i juni i år. Vi forventer at den nye regjeringen ikke vil senke ambisjonene, sier styreleder Holger Schlaupitz.
Helt fornøyd er Schlaupitz riktignok ikke. Han kaller det «et skår i gleden» at de rødgrønne ikke følger opp hverken Nasjonal transportplan eller Jernbaneverkets faglige råd om mer penger til drift og vedlikehold av jernbanenettet.
— Vi ser gang på gang at jernbanenettet svikter som følge av mer nedbør og tøffere klima, i tillegg til at store deler av jernbanesystemet er nedslitt og sårt trenger fornyelse, påpeker Schlaupitz.
Forslaget til statsbudsjett legger opp til en omfattende utbygging av veier, ifølge veidirektør Terje Moe Gustavsen.
— Dette er et godt budsjettforslag for veisektoren. Mange prosjekter skal fullføres, mens andre får oppstart. Satsingen på skredsikring blir forsterket, sier Gustavsen i en kommentar til NTB.
NHO-leder Kristin Skogen Lund skulle gjerne sett at Regjeringen hadde lovet enda bedregjennomføringskraft i samferdselsprosjekter.
- Hva håper dere den nye regjeringen vil endre?
— Vi håper de senker formueskatten, fjerner arveavgiften, og får fart på noen av samferdselsprosjektene allerede nå, sier Lund til Aftenposten.
Om oljepenger:
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er fornøyd med at oljepengebruken er tatt ned til 2,9 prosent i statsbudsjettet for 2014
— Oljen gir oss store inntekter, men vi må ikke leve over evne. Handlingsregelens bane på fire prosent er nå så romslig at Regjeringen kan bruke mindre enn dette og samtidig finne penger til mange gode tiltak, sier YS-leder Jorunn Berland i en pressemelding.
Administrerende direktør i hovedorganisasjonen Virke, Vibeke Hammer Madsen, kaller dette et «statsbudsjett for fremtiden».
— Jernbaneløft, satsing på forskning og vekstfremmende skattelettelser, det er riktig bruk av oljeoverskuddet. Statsbudsjettet er mer fremtidsrettet enn på lenge, og et godt utgangspunkt for den nye regjeringen til å investere mer i fremtidig verdiskaping, sier Madsen.
Helt fornøyd er Madsen riktignok ikke. Virke mener at skattelettelsene, og da særlig reduksjonen i formuesskatten, bør bli enda større.
Om forskning:
Lund i NHO mener det er rom for mer penger til forskning.
— Det er positivt at Regjeringen vil bevilge midler til prosjektering av nye forsknings- og teknologisentre som Ocean Space Center og anlegget for biomedisin/livsvitenskaper i Oslo. Satsingen på SkatteFunn-ordningen og utvide Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er likevel for svak, skriver NHO i en pressemelding.
Paul Chaffey er leder i NHO-organisasjonen Abelia. Han sier det nye statsbudsjettet er svakt og lite ambisiøst.
— Jens Stoltenberg ble ingen statsmann for kunnskap. Hans siste hilsen i budsjettet gir bare smuler til kunnskap, forskning og innovasjon. Dette er likevel en grei grunnmur for Erna å bygge videre på når hun nå skal gjenreise kunnskapslandet Norge, sier Chaffey i en pressemelding.
Om mijø:
— Vi er veldig glade for at miljøavgiftene blir strengere og for økningene til jernbanen. Når det er sagt, så er dette ikke å anse som et grønt budsjett. De blåblå må styrke miljøprofilen og bevilge mer penger til skogvern og jernbane, mener nestleder Arnstein Vestre i Natur og Ungdom.
Om matvaresikkerhet:
Forslaget til statsbudsjett bygger opp under målet om å øke norsk matproduksjon, mener leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag. Bondelaget sier seg også svært fornøyd med forslaget til beredskapslagre for korn.
— Om alle land hadde kornlagre som de burde, vil det balansere prisene på verdensmarkedet og gi spekulanter færre muligheter. Det vil øke matsikkerheten i verden, sier Bjørke til Aftenposten.
— Det er dessuten positivt at regjeringen reduserer trygdeavgiften for bønder, og innfører en staravskrivning ved innkjøp av maskiner og utstyr. Dette er tiltak som vil bedre investeringsevnen i landbruket, sier Bjørke.
Om kommunene:
Til tross for at kommunesektoren får 7,7 milliarder kroner mer neste år, er Kommunenes Sentralforbund lunkne.
- Vi skal selvsagt ikke gråte over et statsbudsjett som øker inntektene til vår sektor med 7,7 milliarder kroner. Likevel er det viktig å understreke at den delen av inntektsveksten som kommunene skal bruke på å gi flere innbyggere gode tjenester, så vidt dekker de økte utgiftene dette medfører, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen til NTB.
Her kan du lese om statsbudsjettets viktigste poster