Konkurransetilsynet har det siste året gjort en grundig kartlegging av innkjøpsbetingelsene i det norske dagligvaremarkedet. Den viser til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser.

Norgesgruppen – som eier dagligvarekjedene Meny, Kiwi, Spar og Joker – får alltid bedre betingelser i netto innkjøpspris, ifølge funnene. I noen tilfeller også når man ser pris i sammenheng med ulike rabattordninger og lignende.

– Vi er overrasket over at det er så store prisforskjeller. Prisforskjeller i seg selv er ikke ulovlig, men dersom slike prisforskjeller har medført at forbrukeren har betalt høyere priser som følge av dette, kan det foreligge et brudd på konkurranseloven, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.

– Kunder snytes for milliarder

Geir Inge Stokke, konsernsjef i Coop Norge, reagerer sterkt på funnene.

– Vi var klar over at det var ulike innkjøpsbetingelser mellom kjedene, men på vegne av kundene, som er de som eier Coop, er vi svært overrasket og sjokkerte over de store forskjellene, sier han.

Rema 1000 har i flere år kritisert at de har hatt en konkurranseulempe og har antydet at det ligger i størrelsesorden 1 milliard kroner, ifølge DN.

Forskjellen er mye større enn tidligere antatt, ifølge Rema-direktør Trond Bentestuen.

– Hadde vi fått samme betingelser som Norgesgruppen, hadde kundene fått det som lavere priser. Matkundene snytes for milliarder, sier han til NRK.

Prisforskjell på 15 prosent

Konkurransetilsynet har samlet inn prisinformasjon fra til sammen 16 leverandører og kartlagt nesten 3.000 produkter, noe som utgjør drøyt en firedel av omsetningen i Rema 1000, Coop og Norgesgruppen.

For enkelte varer er prisforskjellen på over 15 prosent.

– Det er bra at vi nå får fakta på bordet, og at Konkurransetilsynet følger opp dette, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Konkurransetilsynet gikk tirsdag til uanmeldt kontroll hos Freia-eier Mondelez Norge. Også Lilleborg AS og Norgesgruppen har hatt besøk.

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, som organiserer aktører i dagligvarebransjen, sier de er glade for det grundige arbeidet som er gjort etter flere års påtrykk fra organisasjonen og dens medlemsbedrifter.

Forskjell også i variable priser

Kartleggingen er gjort for produkter som selges i alle dagligvarekjedene. Store kategorier som kjedenes egne merkevarer og frukt og grønt eller bakervarer, har dermed ikke vært egnet for sammenligning.

Aktører i dagligvarebransjen har tidligere protestert mot å bare se på grunnprisen når man sammenligner innkjøpsbetingelser.

Konkurransedirektør Sørgard erkjente at det ikke alltid er åpenbart hva som er den mest relevante prisen å sammenligne med. Det finnes en rekke ulike rabattordninger og opplegg for felles markedsføring som spiller inn. Konkurransetilsynet har derfor laget flere ulike analyser som tar hensyn til ulike ordninger og ulik vekting. Men resultatet er grovt sett det samme, uavhengig av hvilke analyse som legges til grunn.

– Selv om forskjellene er mindre i variable priser enn på nettopriser, vil vi fortsatt karakterisere forskjellene som store, sier Sørgard.

Drøfter forbud

Konkurransetilsynet påpeker også at en del leverandører har små prisforskjeller. Sørgard mener det er overraskende at spriket er såpass stort mellom de ulike leverandørene.

Enkelte aktører har fremmet krav om lovregulering av forhandlinger, gjennom et såkalt forbud mot prisdiskriminering. Nærings- og fiskeridepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal drøfte spørsmålet. Deres innstilling kommer i januar 2020.