Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) inviterte de fem største oppdrettsselskapene til møte fredag.
Men selskapene takket nei til invitasjonen og sendte heller bransjeorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene. Dermed fikk ikke Vedum høre om utfordringene med lakseskatten direkte fra selskaper som Mowi, Salmar, Lerøy, Austevoll Seafood og Cermaq.
Flere fagforeninger er kritiske til at selskapene droppet dialogen med myndighetene.
– Det syns jeg er forferdelig dårlig oppførsel, sier leder Frode Alfheim i fagforeningen Industri Energi til E24.
– Vi har en norsk modell som går ut på at partene snakker sammen når man diskuterer rammebetingelser. Hadde næringen bedt om et møte med regjeringen og ikke fått det, tror jeg det ville blitt et ramaskrik uten like. I et partssamarbeid så må alle partene stille opp, sier Alfheim.
Han mener det bare gjør jobben vanskeligere hvis de som opplever utfordringer etter regjeringens forslag, ikke stiller opp for å forklare hvor skoen trykker.
– Jeg skjønner ikke hvordan de tenker. De har et ansvar for å delta i dialogen, og hvis de ønsker å bidra til en løsning slik at staten kan få dekket sine regninger samtidig som næringen fortsatt kan utvikle seg, må man være med aktivt og drive debatt, sier Alfheim.
– Kleint
Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) organiserer ansatte i selskaper som blant annet Salmar og Mowi, særlig arbeidsledere og tekniske funksjonærer. FLT-leder Ulf Madsen er enig med Industri Energi.
– Hva tenker du om at selskapene ikke kom til møtet?
– Det syns jeg er kleint. Vi er vant til å stille opp når det er ting som angår oss. Det burde også lederne i disse selskapene gjøre. De har jo ansatte, og det må jo være viktig for dem å møte regjeringen og diskutere dette ansikt til ansikt, sier Madsen til E24.
– Er det uhøflig å avslå?
– Jeg syns det er uhøflig å ikke stille opp når man får en direkte invitasjon. Selskapene ville heller sende bransjeforeningene, men det blir for dårlig når myndighetene ønsker snakke direkte med de det gjelder, sier FLT-lederen.
– Hva er fordelen med at selskapene møter selv?
– Da får de som skal lage reglene direkte innspill på hvordan de kan tilrettelegge bedre. Denne skatten kommer tilsynelatende uansett, og da må det være viktig å kunne påvirke hvordan den utformes, sier han.
Han peker på at selskapene, bransjeorganisasjonene og fagforeningene i ulike næringer er vant til et trepartssamarbeid der arbeidstagere, arbeidsgivere og myndighetene snakker sammen.
– Det burde disse selskapene også bidra til, sier Madsen.
– Jeg har åpen dør
«Dumt og overraskende», sa finansministeren til NTB torsdag, om at selskapene ikke ville møte ham. Etter møtet med Sjømat Norge og Sjømatbedriftene fredag er Vedum åpen for nye treff med selskapene.
– De fem store selskapene ville ikke komme, hva tenker du om det?
– Jeg har åpen dør, jeg, og kommer til å møte flere av dem til uken, sier Vedum til E24.
– Er det uheldig at de ikke kommer?
– Nå har vi hatt dette møtet, og jeg har møtt flere av dem allerede, og kommer til å møte dem igjen. Så døren mi er åpen, sier han.
– Vanlig i bransjesaker
De som stilte i møtet var styreleder Paul Birger Torgnes i Sjømat Norge, administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge og administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene.
– Vi har representert selskapene i dette møtet. Dette er en problemstilling som angår hele industrien. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra små selskaper om at det var vi som var til stede i møtet. Det er vanlig i bransjesaker at bransjeselskapene representerer hele bransjen. Dette gjaldt ikke problemstillinger bare knyttet til de store selskapene, sier Ystmark til E24.
– Fagforeningene mener blant annet at det er viktig for partssamarbeidet at de som vet hvor skoen trykker, også stiller i møter?
– Jeg registrerer hva de sier. Denne saken angår veldig mange bedrifter og ikke spesifikt de fem store, sier Ystmark.
– Er det ikke uhøflig å avslå en invitasjon?
– De har ikke avslått invitasjonen, de har henvist til at Sjømat Norge er deres organisasjon, og representerer dem i møtet, sier Ystmark.
– Dårlig og tilspisset forhold
Stortingsrepresentant Olve Grotle (H) legger ansvaret for å sikre god dialog på regjeringen.
– Jeg vet ikke helt hvordan omstendighetene har vært i forbindelse med invitasjonen til møtet, og har derfor ingen kommentarer til at selskapene takket nei og i stedet ville at organisasjonene skulle møte, skriver Grotle i en melding til E24.
– Det jeg imidlertid registrerer at det er blitt et dårlig og tilspisset forhold mellom havbruksnæringen og regjeringen, og det mener jeg sistnevnte må bære ansvaret for, skriver han.
– Veldig unorsk
Alfheim mener det er uhøflig av de store selskapene å ikke stille i et møte hvor invitasjonen gikk spesifikt til dem.
– Ja, jeg syns det. Og veldig unorsk. Vi snakker varmt om en norsk modell hvor man har aktive parter som jobber med å utvikle bedrifter og næringer i et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og regjeringen, sier han.
– Er det ikke best at bransjeorganisasjonene snakker på vegne av bransjen, som de selv sier?
– Det er helt naturlig at bransjeorganisasjonene gjør det. Men her inviterer jo regjeringen til en dialog for å høre hvordan det treffer selskapene, sier Alfheim.
– Det må nesten være de med skoene på som må være med, gjerne sammen med bransjeorganisasjonene. Og regjeringen spurte spesielt aktørene om å møte opp for å få høre det direkte fra dem, legger han til.
– Kan fort slå tilbake
Alfheim organiserer mange ansatte innen olje og gass, og kan ikke se for seg at olje- og gasselskapene ville ha nektet å stille i møte med finansministeren eller olje- og energiministeren for å diskutere rammebetingelsene i næringen.
– De hadde selvsagt stilt opp, sier han.
Alfheim tror ikke at regjeringen prøver å splitte bransjen, slik styreleder Gustav Witzøe hevdet i NRK Debatten torsdag.
– Jeg tror dette er et forsøk fra regjeringen på å få i gang en dialog. Det å avslå bidrar i alle fall ikke til en bedre dialog om bransjen, sier Alfheim.
– Kan det slå tilbake på bransjen?
– Det vil jeg absolutt tro at det kan. Jeg opplever det nesten som at bransjen setter seg over partssamarbeidet og det politiske systemet. Og det kan fort slå tilbake, sier han.