Det kriserammede flyselskapet SAS har fredag morgen lagt frem rapporten for selskapets første kvartal, det normalt svakeste kvartalet:
Resultat før skatt var på minus 2,45 milliarder svenske kroner, mot minus 2,6 milliarder svenske kroner på samme tid året før
Driftsresultatet (ebit) falt til minus 2,6 milliarder svenske kroner, fra minus 1,3 milliarder svenske kroner året før
Pengene renner ut i høyt tempo: Nye 3,4 milliarder svenske kroner forsvant ut av kassen i kvartalet. Kontanter og lignende gikk ned til 5,27 milliarder svenske kroner per utgangen av januar i år, mot 8,65 milliarder svenske kroner ved utgangen av oktober i fjor
Inntektene gikk opp til 7,9 milliarder svenske kroner, fra 5,5 milliarder svenske kroner ved samme tid året før
SAS har avvikende regnskapsår, slik at selskapets første kvartal gjelder perioden fra og med november 2022 til og med januar 2023.
Selskapet opplyser at høye drivstoffpriser fortsetter å skape motvind for virksomheten.
– Har rundet hjørnet
SAS-sjef Anko van der Werff forklarer nedgangen i kontantbeholdningen med at selskapet har stått i den tøffe vintersesongen.
I tillegg var kontantbeholdningen unormalt høy i kvartalet før, da selskapet trakk på den første delen av brofinansieringen (DIP). Dette er et kriselån SAS har tatt opp for å komme seg gjennom restruktureringen.
– Vi nådde et lavpunkt for flere uker siden og bygger kontantposisjon nå. Vi har rundet hjørnet, og folk kommer tilbake til oss, sier van der Werff til E24.
På forhånd var det ventet et nytt stort underskudd.
Analytiker Jacob Pedersen i Sydbank så for seg et underskudd før skatt og engangsposter på rundt 2,7 milliarder svenske kroner.
Mindre behov for ny runde med kriselån
Som ledd i konkursbeskyttelsen SAS er inne i, har selskapet fått innvilget et kriselån, et såkalt brolån (DIP) fra Apollo Global Management på rundt 7 milliarder svenske kroner.
Lånet fra det amerikanske investeringsselskapet skal bidra til å holde SAS i gang under omstillingsprosessen.
Den første halvparten av lånet ble utbetalt til SAS i september i fjor.
Utbetalingen av andre del av lånet har blitt utsatt flere ganger. Nå sier SAS-sjefen at de jobber med andre del av brofinansieringen, men opplyser også at kontantposisjonen er bedre enn de hadde anslått.
– Det er noe vi selvfølgelig jobber med, men det er noe vi må vurdere. Vi har mindre behov for det nå. Beslutningen er opp til oss å ta hvorvidt vi vil trekke på lånet, sier van der Werff.
I rapporten for første kvartal står det at SAS jobber med å innfri visse vilkår under låneavtalen for å vurdere tilgang til andre transje av DIP-finansieringen. Det skal skje «så fort som mulig» i løpet av andre kvartal, står det.
Blant lånevilkårene SAS må innfri for å få tilgang til resterende lånebeløp er avtaler med nordiske fagforeninger.
I tillegg legger ikke SAS-sjefen skjul på at lånet koster penger.
– Det er et lån med en betydelig rente. De gode nyhetene er at vi har trukket halvparten av lånet, sier van der Werff.
Usikker fremtid
SAS er i det amerikanske rettssystemet for å rydde opp i gjeld. I tillegg til renter på kriselånet, må selskapet ut med betydelige beløp til finansielle rådgivere og advokater i forbindelse med rettsprosessen.
Kostnader til administrative tjenester økte med 513 millioner svenske kroner. Det inkluderer kostnader til rådgivere i forbindelse med rettsprosessen.
SAS hadde 2,5 milliarder svenske kroner i negativ egenkapital ved utgangen av januar, som ifølge Anko van der Werff har «tekniske» forklaringer.
– Det vil uansett bli løst når vi kommer ut av Chapter 11-prosessen, sier toppsjefen.
SAS opplyser at prosessen med å hente nye penger vil starte i løpet av perioden februar-april. Selskapet planlegger å hente minst 9,5 milliarder svenske kroner i ny egenkapital fra investorer.
Selskapet vil kutte rundt 7,5 milliarder svenske kroner i kostnader årlig. 20 milliarder svenske kroner skal gjøres om fra gjeld til egenkapital.
Det har vært knyttet spenning til kommentarer om fremdriften i Chapter-11 prosessen og spareplanen SAS Forward.
Analytiker Pedersen har pekt på flere ting SAS må gjøre før Chapter 11 kan avsluttes.
SAS må inngå nye avtaler med dansk og svensk kabinpersonale, slette milliarder i gjeld og hente nye penger fra investorer.
Toppsjef van der Werff gjentar at aksjonærene risikerer å tape alt. Han har ved flere runder understreket at aksjonærene i SAS kan bli kraftig utvannet.
Færre flyr enn før pandemien
SAS gjentar finansielle anslag for regnskapsåret 2023. Selskapet venter inntekter på rundt 40 milliarder svenske kroner i år.
Resultat før skatt, utenom gevinst eller tap som følge av Chapter 11-prosessen, er for året ventet å lande på rundt minus 4–5 milliarder svenske kroner.
Selskapet gjentar målet om et positivt resultat før skatt i regnskapsåret 2024.
På lengre sikt øker SAS anslagene for inntekter og resultat. I rapporten viser SAS til sterkere innhenting i etterspørselen enn ventet.
Dermed anslår SAS at inntektene for regnskapsåret 2026 vil være høyere enn tidligere anslåtte 49 milliarder svenske kroner.
Resultat før skatt i 2026 er ventet å bli høyere enn 3–4 milliarder svenske kroner, som SAS varslet i september 2022.
SAS har før dagens kvartalsrapport lagt frem trafikktall for perioden.
Trafikktallene viser at SAS i november-januar fløy 25 prosent færre passasjerer enn før pandemien.
Basert på disse tallene og inntjeningstall forventet analytiker Pedersen en omsetning på 7,9 milliarder svenske kroner i kvartalet.
Andre flyselskaper har lagt frem til dels positive tall og kommentarer. Blant dem er Norwegian, som endte fjoråret med et overskudd på driften.