– Det var ikke noe bombe, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Samtidig varsles det ny renteheving i desember.
– Oi, dette var oppsiktsvekkende, sier Haugland. – Dette er en klar overraskelse på oppsiden.
Dagens møte er et såkalt hovedmøte med publisering av Pengepolitisk rapport. I den legger sentralbanken frem sitt syn på den økonomiske utviklingen og utsiktene fremover.
Klokken 10.30 holder sentralbanksjef Ida Wolden Bache pressekonferanse.
Oppsparte midler
Sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Sør sier at Baches varsel om ny renteheving i desember er mye tydeligere enn forventet.
– Jeg har fremdeles et håp om at rentehevingen i desember blir den siste, men jeg er også styrket i troen på at det vil ta lang tid før vi opplever rentekutt. Jeg tror hele 2024 blir et år med høye renter, sier han.
Samtidig hopper Norges Bank over muligheten for å sette opp renta igjen allerede i november.
– Ida Wolden Bache har vært tydelig på at vi nærmer oss toppen, og ved forrige rentebeslutning var det ikke sikkert at det kom så mye mer enn én. Dette er en slakere oppgang enn det kunne ha vært, og et signal om at vi nærmer oss toppen, sier han.
Man må man tilbake til høsten 2008 for å finne høyere rentenivåer enn dagens styringsrente. Sjeføkonomen tror at normalrentenivået på sikt vil havne på pluss-minus to prosent.
– Styrer i bakspeilet
Sjeføkonom i Sparebank1 SR-Bank, Kyrre Knudsen, er kritisk til Norges Bank.
– Jeg synes Norges Bank er litt kortsiktige nå. De ønsker ikke en diskusjon om at renten skal ned i nær fremtid, de vil se tydelige tegn på at de har kontroll på inflasjonen, sier Knudsen.
Han mener sentralbanken ikke nødvendigvis gir økonomien rett medisin med planene fremover.
– Nå styrer Norges Bank litt i bakspeilet. De har undervurdert både inflasjon og rente lenge nå, og det virker som de tar litt for mye i nå.
Innsparinger
Sørlandets eneste sjeføkonom tror høyere utgifter på varer, tjenester og boliglån nå vil føre til at flere husholdninger går gjennom egen økonomi for å få en oversikt over innsparingsmuligheter.
Vamraak oppfordrer bankkundene til å kontakte rådgiveren sin dersom de trenger økonomisk veiledning. Han peker også på at det kan ligge økte inntektsmuligheter hos de som i dag jobber deltid.
– Agder er jo det fylket i landet der flest kvinner jobber deltid. For de som har mulighet, vil man kunne øke inntektene ved å jobbe mer eller fulltid, poengterer han.
Lys i enden av tunnelen
Noen lyspunkt er det likevel, særlig for Agder og Kristiansand, mener sjeføkonomen.
– Bedrifter her i regionen har et svakt positivt syn på utviklingen i bedriftene, i motsetning til de fleste andre regionene. Her påvirkes de positive utsiktene av energisektoren, havvind, oljebransjen og til dels også batteriindustrien, sier Vamraak.
I tillegg peker han på at boligprisveksten i Kristiansand og Agder er større prosentvis enn i resten av landet, til tross for en liten dupp de siste månedene. Totalt har prisene steget med 10,4 prosent til nå i år i Kristiansand.
Og for de med mye gjeld, er det også en mager trøst at inflasjonen gjør pengene, og dermed også lånet, mindre verdt.
– Boliglånet blir spist opp av inflasjonen, men samtidig må man jo betale de rentene, som ofte er høyere enn inflasjonen. Så det er en mager trøst, men lønnsinntektene øker også når det er inflasjon, slik at man framover blir bedre i stand til å håndtere et boliglån som i nominelle kroner er like stort som da man tok det opp, sier Vamraak.
Rådet hans er likevel klart:
– Unngå dyr gjeld, det er noe som trekker mye penger nå.
Sentralbanken har ikke et eget mål for kronekursen, men sentralbanksjefen har tidligere signalisert at den svake kronen kan gjøre det vanskelig å få prisveksten ned.
Nedkjølingen er i gang
«Slik vi bedømmer det, har utviklingen i både realøkonomien og den underliggende prisveksten her hjemme, vært godt i tråd med Norges Banks prognoser», skriver Handelsbanken i sin morgenrapport torsdag.
I forrige uke kom det ferske inflasjonstall fra SSB. De viste at prisveksten dempet seg til 4,8 prosent i august. Det er likevel fortsatt godt over sentralbankens mål på 2 prosent.