Kinas moderne økonomiske historie er som en øvelse i anvendt matematikk. Når produksjonen av varer og tjenester vokser med 10 prosent i året, dobler produksjonen seg på syv år — med en ny fordobling etter nye syv år. Da blir vekstkurvene bratte.

Bak tallene finner vi enorme endringer i menneskers liv - og en nokså dramatisk forskyvning i arbeidsdelingen i hele verdensøkonomien.

Velstandsnivået (produksjon pr. hode) er fortsatt er mye lavere i Kina enn i land som USA og Norge. Det er ennå få områder hvor Kina har et klart teknologisk forsprang sammenlignet med USA. Kina har dessuten enorme inntektsforskjeller, med mye fattigdom, særlig i innlandet.

Men når et land som vokser raskest i verden, også har godt over 1 milliard innbyggere, er det bare et tidsspørsmål før det produserer mer varer og tjenester enn noen andre land. Dit ser Kina ut til å nå i år.

Underveis har flere hundre millioner mennesker tatt steget ut av brutal fattigdom.

Slipp kreftene fri

Hvordan har det gått til?

I løpet av noen tiår fra begynnelsen på 1970-tallet ble sentral planlegging av en lukket økonomi lagt om. Inn kom et mye større innslag av markeder og privat eiendomsrett.

Så ble grensene åpnet for varebytte med utlandet, og til og med utenlandske investeringer. Slik fikk Kina med et slag også tilgang til langt mer avansert teknologi.

Men kommunistpartiet besto - og sørget for at halvparten av landets inntekter ble spart og investert i nye fabrikker, veier, flyplasser og kraftverk.

Det ble lagt til rette for verdenshistoriens største folkevandring, fra den fattige landsbygda i Kinas indre til byene langs kysten. Dit søkte også de meste avanserte selskaper fra hele verden. Fattige bønder ble industriarbeidere. Slik ble Kina verdens fabrikk.

Størst siden romertiden

Arbeidsdelingen i hele verdensøkonomien ble endret da Kina, med India i hælene, for alvor trådte inn den globale markedsøkonomien for omtrent 15 år siden.

Arbeidsstyrken i den globale markedsøkonomien ble brått fordoblet. Professor Victor Norman har karakterisert det som det største økonomiske sjokket siden romertiden.

Mange bedrifter, også i Europa, har bukket under i den nye konkurransen. Men i sum har kinesernes kjøp fra utlandet vokst nesten like mye som landets eksport til andre land.

Blekere fremtid

Ikke noe tre vokser inn i himmelen. Spør Japan, som var et økonomisk mirakel på 1960- og 70-tallet. Da japansk økonomi etter hvert begynte å ligne mer og mer på landene japanerne kopierte og arbeidsstyrken sluttet å vokse, gikk landet fra supervekst til sneglefart på et tiår.

Heller ikke Kina kan i det lange løp fortsette å vokse mye raskere enn andre land. Kan da den spesielle kinesiske samfunnsmodellen overleve?