I løpet av mandag kommer Finanstilsynet med sine råd om hvordan farten i boligmarkedet kan bremses. Anbefalingene blir etter planen offentlige tirsdag morgen.
Det er finansminister Siv Jensen som harbedt Finanstilsynetforeslå tiltak. Det siste året har norske boligpriser økt med 8 prosent.
I Oslo selges 8 av 10 leiligheter for tiden over takst, ifølge DNB Eiendom.
Eneste land med så høy boligprisvekst
Mens mange boligmarkeder i verden fikk seg en voldsom kalddusj med finanskrisen har de norske boligprisene fortsatt rett til værs. Ingen vestlige land er i nærheten av å ha hatt den samme boligprisveksten som Norge de siste 20 årene.
Likevel frykter Finans Norge at det blir uheldige grep, grep som også kan virke mot sin hensikt.
— Norske forbrukere tåler en renteøkning. Mange har en sterk finansiell stilling, sier leder for Finans Norge Idar Kreutzer.
Han sier at folk de siste årene har vært flinke til å spare.
Frykter prisnedgang på boliger
Samtidig har han forståelse for at Finansdepartementet ber om tiltak mot utviklingen som finner sted.
— Kombinasjonen av lav boligbygging, høy pris i boligmarkedet og lav rente kan bli en krevende coctail, som bygger opp risiko i markedet, sier Kreutzer.
- Også dere frykter en boligboble?
— Vi bruker ikke det ordet. Men det er en risiko for fremtidig prisfall på boliger, sier Kreutzer.
Mener det bygges for få boliger folk har råd til
— Det grunnleggende problemet i boligmarkedet er at det er for liten tilgang på byggeklare tomter, og at boligene som bygges i tettbebygde strøk er for dyre for mange, sier Kreutzer til Aftenposten.
— Lange planprosesser og nye og høye krav til kvaliteten på boligene, som miljøkrav og universell utforming, bidrar til dyre boliger og høye kostnader for dem som skal kjøpe, sier han.
- Hvilke tiltak er det dere er skeptisk til?
— Finanstilsynet har flere muligheter, sier han og ramser opp:
- Bankene bør være strengere enn myndighetene
— Hvordan vil Finans Norge foreslå å nå målene, i den grad dere også måtte ønske å senke farten i boligmarkedet?
— Vi oppfordrer bankene til å gjøre gode og grundige risikovurderinger, gjerne ut over de krav som stilles fra myndighetene. Det gjelder både nedbetalingstid og evne til å tåle en renteøkning, sier Kreutzer.
Han har samtidig en advarsel til dagens boligkjøpere.
— I lang tid har man kunnet forvente en prisøkning på boliger man har kjøpt. Dette, i kombinasjon med lav rente, har fått mange til å strekke seg langt under budrundene. Men i dag fraråder vi å ha urealistiske forventninger til fremtidig prisøkning.
- Dere tror ikke boligprisene vil fortsette å stige?
— Nei.
- De vil synke?
— Det er ingenting som tyder på at vi står foran et vesentlig boligprisfall. Men vi må forvente en lavere prisvekst. Det er det viktig at kjøperne tar med i betraktningen, sier Kreutzer.
Finans Norge representerer finansnæringen i Norge. Organisasjonen het tidligere Finansnæringens Fellesorganisasjon, etter en sammenslåing av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Fra 1. januar i fjor ble også Finansnæringens Arbeidsgiverforening en del av Finans Norge.
De kan stille sterkere kapitalkrav til bankene, altså at man må ha mere i egenkapital for hver krone man låner ut. Vi tror at det kan virke negativt, ved at det blir vanskeligere å låne ut til små og mellomstore bedrifter. Det igjen vil forsterke utfordringen for norsk næringsliv.
De kan også stille nye krav til boliglån ved å kutte i nedbetalingstiden, slik det nylig ble gjort i Sverige. Men i Sverige ligger nedbetalingstiden opp mot 40 år, i Norge ligger den på rundt 20. Vi har allerede krav om raskere nedbetalingstid her.
Et tredje tiltak kan være å stille strengere krav til betalingsevnen hos dem som skal låne, grunnet rentefallet den senere tid. I dag skal de tåle en renteøkning på fem prosent. Men her er banker og myndigheter i samme båt. Ingen vil ha en situasjon der kundene ikke kan betale ned lånene sine.