Derfor ble Nokia solgt

Nokia kaller beslutningen om å selge mesteparten av mobilvirksomheten til Microsoft, for et nytt kapittel. Men for mange kritikere er dette heller siste episode i en Helsingfors-basert krimserie. For dem er skurken bak overgrepet mot landets industrielle stolthet åpenbar. Det er canadieren med den rykende pistolen, som står ved siden av det fortsatt varme liket av Finlands best kjente selskap, Nokia-sjef Stephen Elop.

Spion?

På nettet ble han tirsdag utskjelt for å være blant annet en Microsoft-spion, skyldig i «sabotasje» og for å ha utført en jobb på innsiden for å levere Nokia til det amerikanske selskapet han tidligere jobbet for og hvor han nå vender tilbake.

Spekulasjonene om at han kan komme til å etterfølge Steve Ballmer som Microsoft-sjef, virker usannsynlige, gitt den manglende suksessen i Nokia, men kritikerne er urettferdige av to grunner: For det første, Elop forsøkte seg på en ekstraordinær, strategisk øvelse: Å få gjennom en radikal snuoperasjon i et historisk selskap for andre gang på under to årtier. For det andre er Nokia langt fra utryddet.Den første redningsaksjonen, under Jorma Ollila, forandret Nokia fra et tømmer-og-bildekk-konglomerat til et mobiltelefonselskap på midten av 90-tallet. Dette var trolig enda mer ambisiøst enn oppgaven Elop fikk i 2010. Men Elops kritikere undervurderer problemene han arvet, som han også beskrev i sitt brennende plattform-notat tidlig i 2011, for ikke å snakke om de lynraske bransjeendringene Nokia sto overfor.

Dramatiske endringer

Mobiltelefonmarkedet er endret så dramatisk siden Elop tok styringen at det har rystet etablerte rivaler som BlackBerry og Motorola og relative nykommere som Taiwans HTC.

I dette levende eksempelet på kreativ destruksjon er sektorens utvikling gått fortere enn utviklingen i selskapene som bidro til å øke endringshastigheten.

Elop valgte uten tvil Nokias nye strategi – å knytte seg til Microsoft for å utvikle Windows-programvare til sine smarttelefoner, mens han droppet hjemmesnekrede alternativer. Han var også ansvarlig for gjennomføringen av denne planen.

Det er heller ikke noen tvil om at han mislyktes i å snu selskapet i tråd med planen. Nokias Windows-telefoner har ikke erobret noen meningsfylte markedsandeler, slik Elop og hans team mente de ville. De henger bak telefoner som bruker operativsystemer fra Apple og Googles Android.

Så ikke Iphone-faren

Samtidig har salget av enklere mobiltelefoner, som Nokia i 2011 anså som den solide basen for snuoperasjonen i smarttelefonmarkedet, stupt i raskt voksende markeder som Kina. Men tidligere ledere, som Elops forgjenger Olli-Pekka Kallasvuo og Ollila selv (som Nokias styreformann var han med på å ansette begge etterfølgerne), må ta ansvaret for ikke å ha sett Iphone-faren. Selv etter at Elop satset på Microsoft, var sistnevntes overtagelse av telefonvirksomheten ikke uunngåelig. En kombinasjon av faktorer gjorde salget til en selvfølge:

En faktor var den økende erkjennelsen av at skillet mellom maskinvaren som Nokia designet og programvaren Microsoft laget, ikke ga noen mening, spesielt etterhvert som det amerikanske selskapet skjønte at det måtte investere mer i mobilteknologi. For å lette samarbeidet hadde Nokia allerede bygget parallelle team med like stillingstitler som motpartene i Microsoft. Så hvorfor ikke fjerne skillene fullt og helt?

Tiårig lisens

En annen faktor var den stigende ubalansen i finansiell styrke hos de to partnerne. Microsofts velfylte kasse kunne brukes mer effektivt om pengene gikk direkte til å støtte Nokias Windows-telefoner.

Og til slutt har NSN, Nokias telekomutstyrsvirksomhet, kommet sterkt tilbake. Da Elop kjøpte ut partneren Siemens på dette området i juli, var grunnlaget lagt for en annerledes fremtid for det finske selskapet.

Nokias mobiltelefonmerkevare kan forsvinne så fort Microsofts tiårige lisens til å bruke navnet på dagens modeller utløper. Som det er blitt sagt i tilknytning til BlackBerrys fall, skal ingen være sikre på at historiske selskapsnavn kommer til å leve evig. Men selve Nokia ser ut til å kunne leve videre gjennom NSN. Mange stebarn, finske spill, programvare og andre teknologiselskaper grunnlagt av eks-Nokia-ansatte, lever også i beste velgående.

Nokia-sjefenes feil

Fremtidige ledelsesstudier kan kanskje komme til å se på Microsoft-avtalen som begynnelsen på enda en transformasjon av Nokia. Den vil ikke være like dramatisk som den Ollila fikk til på 90-tallet, eller like strålende som den Elop varslet for to og et halvt år siden. Men husk at mens Nokia var business-akademikernes kjæledegge tidlig på 2000-tallet, var Apple under press for angivelig å ha misforstått markedene.

Nokia-sjefenes feil den gangen var å tro at omverdenens diagnose av selskapets robuste helsetilstand var permanent. De tillot sklerose, både organisatorisk og teknologisk, som ødela selskapets fremtid på mobiltelefonområdet. Elop forsøkte i siste liten å revitalisere selskapet. Han mislyktes. Men å gi slipp på telefonvirksomheten som definerte det moderne Nokia, kan nå vise seg å være det beste for selskapet.