Kraftforvalter_4.jpg Foto: Torstein Øen

— Vi har kraftoverskudd, og dette overskuddet vil bare øke. Derfor er det ingen grunn til spesiell stigning i strømprisen, sier Myhre, som er leder for kraftforvaltning i LOS, selskapet de fleste sørlendinger mottar strøm fra.

— Vi vil ikke få kraftig prisoppgang utover vinteren. Faktisk ligger vi an til fortsatt lave strømpriser i flere år framover, minst til 2020, sier han.

Bare nedover

De siste årene har strømprisene bare gått nedover. Myhre mener en vanlig forbruker vil få cirka 1000 kroner lavere strømregning i 2014 enn hun fikk i 2013. På kraftbørsen var snittprisen uten moms og påslag 21 øre første halvår. Lavere har det ikke vært siden 2007. i 2010 var prisen 40 øre i snitt.

— I juli og august fikk vi en prisøkning siden regnet uteble. Tirsdag var prisen 33,65 øre inklusive moms i innkjøp. Mulig den vil øke to, tre øre i vinter. Egentlig er vi på vinterpris allerede, sier Myhre.

— Hvordan kan du si det?

— Fordi kraftverkene har god kontroll på magasinene. De kan enten spare vannet eller selge nå. Dermed jevner prisen seg.

Strukturelt

Andreas Myhre sier det er store strukturelle grunner til at strømprisene vil holde seg lave i årevis framover.

Tyskland er den store grunnen til at vi kan glemme strømpriser som vi så på begynnelsen av 2000-tallet. Da skapte strømpriser på godt over ei krone kriseoverskrifter.

— Tyskland ruller ut enorme mengder ny fornybar energi. Samtidig ser vi fall i industriproduksjonen etter finanskrisen. I Sverige er papirindustrien omtrent borte. Økt tilbud og mye lavere etterspørsel og forbruk gir lavere priser, sier Myhre.

Dette mener han bare vil forsterkes framover. I Norden er det nå et ganske lite kraftoverskudd.

— I årene som kommer tilføres mye ny vindenergi fra Sverige. Mange småkraftverk skal bygges i Norge på grunn av sertifikatordningen. Vi snakker kanskje fem terrawatt ekstra. I 2020 regner vi med et kraftoverskudd på 40 terrawatt i Norden, sier Myhre, som forvalter kraft på vegne av svært mange nordmenn.

LOS er landets tredje største energileverandør i privatmarkedet og størst på bedriftsmarkedet

At et atomkraftverk i Finland er to år forsinket, mener Myhre vil bety lite. Når det åpner, vil det forsterke en tendens med kraftoverskudd og lave priser.

— Mangel på regn eller kulde, eller helt uforutsette kriser kan gi korte prishopp. Sånt kan man aldri forutsi helt., Den langsiktige trenden er likevel helt klart overskudd av kraft og fallende priser, sier Myhre.

Bergen-kollega enig

Hans kollega i BKK, Preben Klyve Olsen, deler analysen om lave priser i årevis framover.

— Det vil gå mange år før strømprisene igjen er på nivåene vi så i 2010 og 2011, sier han til Bergens Tidende.

Til slutt det store spørsmålet: Fast eller flytende pris?

— Det er ingen grunner til kraftige prishopp fremover. Derfor anbefaler jeg flytende, sier Myhre.