— Det ble jobbet godt for å få lagt Nye Veiers hovedkontor til Kristiansand. Om byen skulle melde seg på i kampen for å Fornybar AS' administrasjon i tillegg, vil den politiske godviljen være liten. Det gjelder å bruke kreftene best mulig, og mitt råd er heller å bidra til en god innretning på fondet, enn å få hovedkontoret lokalisert her, sier Tine Sundtoft.

Det er fredag morgen i et kjellermøterom hos Kristiansand kommune. Sundtoft er tilbake som byråkrat etter sine to år som klima- og miljøminister. Som fylkesrådmann gjør hun jobben sin: gir råd.

Baby med potensial

Det dreier seg om Fornybar AS, den litt uventede babyen som dukket opp i statsbudsjettet for 2016. Går det som forkjemperne vil, skal den vokse seg stor i løpet av noen år - kanskje til 20 milliarder kroner til fremme av grønn teknologi. Men først må det gjøres en jobb med å definere hva, hvordan og hvor, og det er i den anledning møtet er trommet sammen på kort varsel. Stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad har engasjert seg i saken og ønsker klare signaler å ta med til Tinget.

Ordfører Harald Furre definerer kjapt hva det dreier seg om:

— Rammene for Fornybar AS er litt uklare. Så er spørsmålet: Skal vi kaste oss inn i kampen om å få administrasjonen av fondet? Bergen, Trondheim og Stavanger har engasjert seg sterkt allerede, og Stavanger har en tilgodelapp fra oss etter å ha hjulpet oss med Nye Veier. Når det er sagt, er det mye i Sørlandets næringsliv som passer godt i forhold til Fornybar AS. Nylig har sørlandsbedrifter blitt tildelt 700 millioner kroner fra Enova - en indikasjon på at vi kjenner det statlige virkemiddelapparatet, bemerker Furre. Og haster videre til neste møte.

Pariskonferansen

Så er det byråkrat Sundtofts tur. Hun trekker umiddelbart opp linjene til klimakonferansen i Paris sent i 2015. Den som hun selv spilte en viktig rolle i, men da som politiker.

— Paris-avtalen er et vendepunkt for å rigge fremtidens næringsutvikling. 1,5 gradersmålet betyr at alle må skjerpe seg. Hos oss innebærer det ikke minst videre satsing på lavutslipps- og fornybarindustri. Der har vi fortrinn, nemlig, og Fornybar AS blir et verktøy. Så kan det ikke være sånn at 100 prosent av Fornybars investeringer skal skje i Norge, men det er viktig å skape arbeidsplasser, fremholder eks-statsråden.

Risiko er bra

Deretter blir det en runde hvor hver og en av møtedeltagerne sier noe om hva de synes Fornybar AS bør satse på, hvilken risikoprofil fondet skal ha, tidshorisont på investeringene og mer til.

Ikke overraskende preges innleggene av talerens tilholdssted. Elkems forskningsdirektør Ragnar Tronstad ønsker penger til langsiktig, grønn forskning, og han er ikke alene om å gjerne ville ha midler til industriutvikling i pilotfasen. Slikt er ofte uhorvelig dyrt, nemlig, og private, norske investorer er normalt lite lystne på å stille opp.

Men én ting er alle enige om: Fornybar AS skal kunne ta risiko.

Når det gjelder det med lokalisering, blir det i grunnen ikke noe tema i diskusjonen. Det er tydeligvis et lost case.

HydrogenkamerateneDe fant hverandre i felles begeistring for hydrogen, administrerende direktør Peter Klemsdal fra Sørlandets Kompetansefond og Elkems forskningsdirektør Ragnar Tronstad.

— Overskuddsenergi fra sol og vind kan omvandles til hydrogen og brukes som drivstoff til biler, tog og skip. Sol, hydrogen og pumps and pipes - alle de ineffektive pumpene, viftene og rørgatekonstruksjonene - det kan vi gjøre mye med på Sørlandet, mente Klemsdal.

— Helt enig. Hydrogen er bra. Og solsatsing er så opplagt at jeg egentlig ikke hadde tenkt å nevne det. Høyeffektive batterier er et annet, beslektet satsingsområde. I vår landsdel finnes metallurgisk industri som jobber med mye av det som trengs for å lykkes på områdene, la Tronstad til.

Han hadde en liten avskjedsreplikk om biokarbon - altså virke fra sørlandsk skog:

— Vil være bra for industrien i en overgangsfase. På sikt er hydrogen bedre.