— Det hadde vært umulig å bo i Elverum og jobbe i Oslo hvis ikke arbeidsgiver hadde lagt tilrette for fleksible løsninger, sier salgskonsulent Fredrik Amundsen i IT-selskapet Mnemonic.

Med to timer reisevei til Oslo-kontoret og små barn, hadde det vært uaktuelt for Amundsen å pendle hver dag da familien for nær ti år siden fant drømmehuset i Elverum.

Men han ville jo ikke si opp jobben, og arbeidsgiver ville ikke gi slipp på ham.

Det løste seg ved at arbeidsgiver tilbød Amundsen å jobbe hjemmefra ved behov, for å få logistikken til å gå opp med familie, reisevei og jobb.

Nå har han et fast system der han jobber to dager hjemme, og tre dager i Oslo. Arbeidsgiver dekker hotellutgifter under Oslo-oppholdet.

— Dette kommer jo helt an på hva slags jobb man har, men jeg samler opp alle kundemøter til Oslo-dagene, og alt jeg kan gjøre fra PC og telefon til hjemmedagene. Så lenge man er strukturert går det supert. Og så sitter jeg vel mindre i bil til og fra jobb enn de som jobber rett utenfor Oslo, sier Amundsen.

Sterkt familiefokus

Bruk av hjemmekontor er utstrakt i selskapet som jobber med IT-sikkerhet, og det legges vekt på familiearrangementer.

Når bedriften søker ny arbeidskraft, vektlegger de viktigheten av god balanse mellom jobb og privatliv.

Sykefraværet er på 1,22 prosent, de har hatt solid overskudd hvert år siden oppstarten i 2000, og svært få slutter.

— Det er veldig få som har lang erfaring i vår bransje. IT-sikkerhet et område i vekst, og det er prekært å beholde gode medarbeidere. Fleksibilitet er derfor viktig for å beholde ansatte vi ellers står i fare for å miste, sier daglig leder Tønnes Ingebrigsten i Mnemonic.

De har alltid hatt en fleksibel arbeidsmodell, og Ingebrigtsen sier det er noe alle benytter seg av i ulik grad. Flere formaliserte møter og allmøter er tilstrekkelig for at informasjonsflyten går som den skal, mener han.

— Det er få som bruker så mye tid borte fra kontoret at de mister informasjon og sosial kontakt, sier han.

Flest nordmenn flekser

Flere undersøkelser har de siste årene vist en sammenheng mellom fleksible arbeidsbetingelser og positiv innvirkning på medarbeidernes helse og trivsel.

Etter gode pensjonsordninger, er fleksibel arbeidstid det ansattgodet norske ledere tror er mest attraktivt hos sine ansatte, viser en undersøkelse fra DNB.

Tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat, viser at Norge er helt på topp i Europa når det gjelder bruk av fleksitid på jobb.

•54,8 prosent av norske, fulltidsansatte kvinner har fleksibel arbeidstid, mot et europeisk gjennomsnitt på 25,9 prosent.

•Det samme gjelder 60,1 prosent av norske, fulltidsansatte menn, langt over gjennomsnittet på 28,7 prosent.

Snittalder på 37 år

Hos Microsoft Norge har de i flere år operert med en modell der de ansatte står fritt til å velge arbeidssted, men der de har faste «innedager» mandag og fredag, for å sikre oppmøte på interne møter.

— Med en snittalder på 37 år, tilsier det at det er mange i småbarnsfasen. Viser vi tillit og frihet får vi mye tilbake. Og det går ikke på produktiviteten løs, den er derimot helt klart økende de siste tre årene, sier HR-direktør Trine Rønningen i Microsoft Norge.

Det at de har tekniske løsninger, og utstrakt bruk av chat og videomøter, gjør fjernjobbing fullt mulig og mottoet «kontoret ditt er der du er» oppnåelig.

— Men det viktig å kombinere fleksibilitet med faste, fysiske møtepunkter. Vi har allmøter hver fredag og felles frokoster for informasjonsdeling. Det er avgjørende for at vi har lykkes, sier Rønningen.

Forbød hjemmekontor

I Yahoo har de gått motsatt vei, og stoppet bruk av hjemmekontor for sine ansatte. Begrunnelsen var at ikke nok hjemmearbeidende logget seg på Yahoo-nettverket, og sjefen ville bedre kommunikasjon, samarbeid og effektivitet.

Ifølge arbeidslivsforsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) er fleksible arbeidsløsninger et gode for de fleste, men det kan også bringe med seg en rekke negative bieffekter.

— Vi ser tendenser til at med den økte fleksibiliteten følger rapporteringssystemer for å ha oversikt over hva folk har gjort når. Dette kan gi et større fokus på kvantitet på bekostning av kvalitet. Jobben skal gjøres og resultater leveres, når og hvordan den er utført blir mindre viktig, fordi det ikke er like tellbart, mener Grimsmo.

Uklare jobbgrenser

En undersøkelse Afi utførte blant norske journalister i fjor, viser at med den fleksibiliteten ny teknologi gir, følger også økte krav til jobben. Et krav som alltid ligger i forkant av hva som er realistisk. Og den viste at fleksibilitet ofte medfører at grensene mellom jobb og privatliv blir uklare, og at den enkelte gjerne legger igjen mer arbeid enn en normal arbeidsuke uten å få overtidsbetalt for det.

— Det kan se ut til at arbeidsgiver vinner mer på fleksible løsninger enn familien og privatlivet, fordi de ansatte ofte jobber mer ved å være tilgjengelige overalt.

Grimsmo mener også det samværet man har med kolleger kan gå tapt.

— Sitter folk spredt og sjelden møtes, kan meningen og fellesskapet om arbeidet komme under press og true det psykososiale arbeidsmiljøet. De arbeidsplassene som velger fleksible arbeidsløsninger, bør ha i mente kompensatoriske tiltak, som faste og hyppige møtepunkter.

Viser til lavt sykefravær

Kommunikasjonsdirektør i NHO-foreningen Abelia, Hilde Widerøe Wibe, sier fleksible løsninger er mest utbredt i IT- og konsulentsektoren.

— Mange retter kritikk mot IT-bransjens fleksible arbeidsliv, der det ikke er uvanlig å jobbe til alle døgnets tider, fordi de mener det er en fare for utbrenthet. Men tvert i mot ser vi at sykefraværet er svært lavt i kunnskapsbedrifter. Jeg tror fleksibilitet er en forutsetning for det nye arbeidslivet, og skaper mer lojale og skapende arbeidstagere. Arbeidsgiver er helt avhengig av hjernekapasiteten til sine ansatte. Da gjelder det å legge forholdene til rette, slik at de ansatte blir motiverte og dermed mer produktive, sier hun.