Carew dømmes også til å betale en bot på 540.000 kroner.
Den tidligere fotballstjernen sto tiltalt for skattesvik på totalt 5,4 millioner kroner.
Dommen konkluderer med at Carew ikke handlet forsettlig. Dette var det store stridsmomentet i retten. Forsvarer Berit Reiss-Andersen mener at hele saken burde vært håndtert som en tilståelsessak, da Carew har innrømmet de faktiske anklagene, men ment hele veien at han ikke har gjort noe med vilje.
– Trodd på alle punkter
Hans forsvarer Reiss-Andersen sier i en uttalelse at de anser dette som en seier.
– Dette viser at John Carew er trodd på alle punkter. Retten har kommet til at han har handlet grovt uaktsomt, men ikke med forsett. Dette har vi hevdet hele tiden, og Carew har vært klar på at han har ønsket å gjøre opp for seg, sier advokat Berit Reiss-Andersen.
I sin prosedyre var forsvareren opptatt av at Carew har handlet i beste mening i perioden han er dømt for. De ba om samfunnsstraff. Nå mener hun dette viser at Økokrim har overreagert kraftig.
– Etter hans uforbeholdne tilståelse burde saken gått som tilståelsessak, noe som også understrekes i dommen, uten all den unødige offentlige ressursbruken saken har påført samfunnet og den offentlige belastningen dette har medført for John Carew, sier forsvareren.
Ingen har tatt stilling til anke
Hverken Carews forsvarer eller Økokrim har tatt stilling til om de vil anke saken.
Reiss-Andersen la ned påstand om samfunnsstraff, mens Økokrim ba om to års fengsel.
– Vi vil lese begrunnelsen for straffeutmålingen nøye, sier Reiss-Andersen.
Påtaleansvarlig i saken, førstestatsadvokat Marianne Bender, sier i en kommentar at de skal ta stilling til om de mener dommen må ankes.
– Dette er en alvorlig sak fordi det dreier seg om skatteunndragelser over mange år av et betydelig beløp. Økokrim vil nå lese dommen grundig for å vurdere om det er grunnlag for å anke dommen, sier Bender.
Ikke forsettlig skattesvik
I hvilken grad Carew visste hva han gjorde – og dermed handlet forsettlig – i årene mellom 2017 og 2019 er det store stridsspørsmålet i saken. Dersom skattesviket var begått forsettlig, mener Oslo tingrett at en passende straff for Carew ville vært en fengselsstraff på rundt 2 år og 7 måneder i fengsel.
I den 38 sider lange dommen konkluderer Oslo tingrett med at Carew handlet grovt uaktsomt i hele perioden tiltalen omfatter. Påtalemyndigheten har dermed ikke fått medhold for sitt syn om at den tidligere fotballstjernen unndro skatt med viten og vilje.
Retten er enig med Økokrim i at Carew «må ha ansett det som mulig» at han var skattemessig bosatt i Norge og at det derfor var en mulighet for at han skulle ha oppgitt all inntekt og formue til norske skattemyndigheter.
Tingretten mener det likevel ikke bevist utover enhver rimelig tvil at Carew bevisst oppga uriktige opplysninger til norske skattemyndigheter.
«Retten kan etter bevisførselen ikke se at det er dekning for at Carew bestemte seg for å unnlate å opplyse om inntekt og formue, selv om gjerningsbeskrivelsen med dette ble oppfylt.», skriver tingrettsdommer Ingvild Boe Hornburg i dommen.
«Det er etter rettens syn ingenting i bevisførselen som støtter en slik hypotese.», står det videre i dommen.
Peker på Flod
Forsvaret la ned påstand om at Carew dømmes til samfunnsstraff.
De mener Carew må få en større tilståelsesrabatt enn det påtalemyndigheten la til grunn, og at tiltalen mot Carew i stor grad er et resultat av «mangelfull og feilaktig rådgivning» fra Carews tidligere agent og advokat Per A. Flod.
De pekte også på at staten som fornærmet ikke har tapt noen penger i saken, og mente det har betydning i formildende retning.
183 dager
Den såkalte 183-dagersregelen har vært sentral i saken mot Carew.
Om man er skattepliktig bosatt i utlandet, slik Carew har vært siden år 2000, kan man ikke være i Norge mer enn 183 dager i året.
Økokrim har lagt frem bevis for at Carew har oppholdt seg følgende antall dager i Norge i tiltaleperioden:
2014: Minst 233 dager
2015: Minst 259 dager
2016: Minst 274 dager
2017: Minst 299 dager
2018: Minst 282 dager
2019: Minst 289 dager
Økokrim har benyttet elektronisk etterforskning, blant annet ved å sjekke hvor Carew har brukt bankkortet sitt. Disse tallene er ikke bestridt fra Carew.
Han viser til rådgivning fra agent Flod, som hele veien har hevdet at Carew har måttet forholde seg til skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia. Der står det at hvor man har «sentrum for livsinteresser» avgjør hvor man skal skatte.
Flod forklarte i retten at han ikke visste at Carew var mer enn 183 dager i Norge i flere år, og at premisset for hans rådgivning var at han ikke overskred 183-dagersgrensen.
Les flere av sakene om rettssaken mot John Carew her: