– Til tross for ambisjoner om å være ledende i verden på klima og slutte å investere i kull, finansierer Oljefondet nye klimaødeleggende kullprosjekter verden over, sier Dina Rui, rådgiver i ActionAid Danmark.
For to uker siden sa Oljefond-direktør Carine Smith Ihenacho til E24 at fondet har mindre klimagassutslipp fordi «vi har solgt oss ut av kull».
Nå viser en ny rapport fra miljøorganisasjonene ActionAid Danmark, Greenpeace, Urgewald, Framtiden i våre hender og Oil Change International at:
Oljefondet har investeringer for 89 milliarder kroner i kull. Investeringene er fordelt på 71 selskaper, hvor flere av selskapene er i Japan og USA.
40,6 milliarder (46 prosent) av de 89 milliardene er plassert i selskaper som har planer om å utvide kullvirksomheten sin. Disse ekspansjonsplanene vil føre til årlige klimagassutslipp på minst 127 millioner tonn CO₂, ifølge organisasjonene. Dette er mer enn 2,5 ganger Norges årlige utslipp.
Nesten en fjerdedel av investeringene er i japanske kullselskaper. Japan er det eneste G7-landet som ikke har erklært en sluttdato for kullindustri.
Bryter med Parisavtalen
Oljefondet bidrar til 2,4 grader global oppvarming, sier fondets egen rapport på ansvarlig investering. Dette bryter med Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.
Spesielt reagerer miljøorganisasjonene på at nesten halvparten av kullselskapene Oljefondet har eierandeler i, har planer om å øke kullinvesteringene.
– Skal verden unngå de verste konsekvensene av klimakrisen, og begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, så må vi handle nå. Da henger det ikke på greip at Oljefondet fortsetter å være en storinvestor i kull, den største klimatrusselen, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
De får støtte av Det internasjonale energibyrået (IEA) som har advart om at det ikke er plass til flere nye kullprosjekter i energimiksen.
Følger reglene
E24 har fremlagt rapporten og kritikken fra miljøorganisasjonene til Oljefondet. Carine Smith Ihenacho sier at fondet følger de etiske retningslinjene som fastsettes av Finansdepartementet, som igjen er forankret i Stortinget.
Oljefondet har så langt ekskludert 72 selskaper som er involvert i kull.
– Retningslinjene har fastsatt terskler for utelukkelse av kullselskaper som vi følger, sier Oljefond-direktøren.
Hun påpeker at utelukkelseskriteriene har både absolutte og relative terskler for kullproduksjon og kullbasert virksomhet.
– Vi har videre gjort flere risikobaserte nedsalg av selskap under disse tersklene.
Ihenacho opplyser om at fondet følger nøye med på tilgjengelig informasjon om selskapers produksjon eller bruk av termisk kull, inkludert deres framoverskuende planer for å fase ut slik virksomhet.
– Som investor er vår tilnærming til selskapene aktivt eierskap. Selskaper med mindre eierandeler i kull er ofte energiselskaper som også har en andel fornybar energi. Vi løser ingen problemer med å utelukkende selge oss ut. Vår ambisjon er å være en pådriver i klimaomstillingen og da må vi påvirke selskapene vi eier i deres omstilling fra fossil til fornybar energi, sier hun.
Bør ha nulltoleranse
Anja Bakken Riise fra miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender mener ledende investorer som tar klima på alvor bør ha nulltoleranse for kull.
– Milliardene Oljefondet fortsatt har i kull betyr at vi satser på at vi ikke når klimamålene. Ellers vil det ikke være lønnsomt. Oljefondet må gå til selskapene som fortsatt driver med kull og kreve at de snur, sier hun.
Oljefondets markedsverdi ligger i skrivende stund på 14.548 milliarder kroner.
Miljøorganisasjonene mener Stortinget bør pålegge Oljefondet å selge seg ut av kull.