Lønnsoppgjøret begynner for alvor å nærme seg.
På fredag falt en ny brikke på plass. Teknisk beregningsutvalg (TBU) slapp sin foreløpige rapport med anslag for prisveksten, som partene tar med seg inn i forhandlingene.
Hvordan de lønnsforhandlingene går er viktig for hva slags rentekutt man kan håpe på fra Norges Bank fremover.
– Det er en av to store jokere på rentefronten. Vi er spesielt spente på lønnsveksten, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.
– Det blir veldig viktig. I første omgang er lønnsoppgjøret det som vil avgjøre tidspunktet for første rentekutt, sier Tore Grobæk Vamraak, sjeføkonom i Sparebanken Sør.
Han er en av flere som understreker at Norges Bank vil se an lønnsoppgjøret før det tas avgjørelser om renten.
– Det er en av de viktigste indikatorene for pengepolitikken fremover, sier Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank.
– Tatt på sengen av prisveksten
Lønnsveksten og prisveksten henger sammen.
Hvor høy lønnsveksten blir er avgjørende for hva slags kjøpekraft folk får, samtidig som prisveksten påvirker hva arbeidstagerne krever i lønnsøkning. Nivået på tilleggene påvirker også kostnadene til bedriftene.
Den kraftige prisveksten i Norge er hovedårsaken til at renten har blitt økt fra null til 4,5 prosent på bare drøyt to år.
Før årets oppgjør har arbeidstagersiden vært klare på at kravet er økt kjøpekraft, altså reallønnsvekst. Det skjer vanligvis her til lands, men ikke de siste tre årene. De to siste årene falt kjøpekraften.
– At man to år på rad har blitt tatt på sengen av prisveksten, er i seg selv med på å bygge oppunder sterke lønnsforventninger, sier Haugland i DNB.
Norges Bank er en av flere som har anslått lønnsveksten i år til rundt fem prosent, og som tror på økte kjøpekraft for folk. Prisveksten har de anslått til 4,4 prosent i snitt i 2024.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) har i forkant av oppgjøret anslått prisveksten til 4,1 prosent i år.
I 2023 som helhet var prisveksten 5,5 prosent, mens lønnsveksten kom på 5,3 prosent.
Tror fortsatt på rentekutt i år
Kjetil Martinsen i Swedbank påpeker at en slik lønnsvekst på fem prosent over tid ikke er forenelig med en stabil inflasjon på to prosent, som er målet Norges Bank styrer etter.
– Får vi lønnsvekst på rundt fem prosent, betyr ikke det at vi får høyere renter, men det legger beslag på hva vi kan forvente av rentekutt.
Martinsen venter at lønnsveksten lander på 4,9 prosent, mens Haugland i DNB tror den havner litt over fem prosent.
– Det er fortsatt veldig høyt i forhold til de siste 15 årene, men det er likevel lavt nok til at vi tenker at Norges Bank kan begynne å kutte i år, sier sjeføkonomen.
Hun holder fast på deres spådom om to rentekutt i år, i september og desember.
– Men hvis det skulle sprekke skikkelig i forhold til våre anslag, og bli en lønnsvekst på nærmere seks prosent, kan man nok se langt etter rentekutt i 2024, sier Haugland.
Vamraak i Sparebanken Sør tror på sin side fortsatt at Norges Bank vil kunne sette ned renten allerede før sommerferien, selv om han anerkjenner at et lønnsoppgjør betydelig over fem prosent vil bety at sentralbanken «må ta grep».
– Jeg tror også det vil være rom for flere renteøkninger utover høsten, forutsatt at vi også i år får et ansvarlig lønnsoppgjør, sier sjeføkonomen.
– Ansvarlige parter
Ingen av sjeføkonomene er veldig bekymret for at lønnsoppgjøret skal bidra til å trekke prisveksten oppover igjen. Selv om inflasjonen fortatt er høy, har den kommet ned fra de høyeste toppene for et år siden.
Haugland tror heller det kan bidra til at nedgangen i prisveksten går tregere. Martinsen trekker frem at lønnsveksten er en av de tregeste prisindikatorene til å endre seg, og at den justerer seg etter hva prisveksten har vært.
Vamraak er noe mer urolig for en slik utvikling. Han trekker frem at man har sett at en tiltagende del av inflasjonen stammer fra tjenestesektoren, der lønnsveksten er en viktig faktor.
Grafen under viser hva som har bidratt til prisveksten i ulike måneder de siste årene.
– Samtidig vil jeg ikke dra bekymringen for langt. Det er ansvarlige parter i lønnsoppgjøret. De ser de samme figurene som jeg ser, sier Sparebank Sør-økonomen.
– Det virker som partene er godt innforstått med hva de står overfor, og hva sentralbankens reaksjonsmønster er, sier Martinsen i Swedbank.
Den andre «jokeren»
Lønnsoppgjøret er på ingen måte den eneste viktige faktoren for renten.
– Kronekursen blir den andre jokeren. Norges Bank kan ikke risikere å utløse en ny periode med kronesvekkelse, sier Haugland.
Alle de tre økonomene er klare på at renteutviklingen i utlandet, med USA og eurosonen i spissen, blir helt avgjørende for den norske renten. Valutakurser påvirkes av rentenivåer. Den svake kronekursen bidrar til prisveksten gjennom dyrere import.
– Norges Bank kan begynne å kutte i september, hvis utlandet starter i juni, sier Haugland.
Men selv om både markedet og mange økonomer nå ser for seg første rentekutt i USA og eurosonen senest i juni, er det en risiko for at det lar vente på seg.
– Den største feilen sentralbankene kan begå er fortsatt å ikke få inflasjonen ned til to prosent. Fed har få gode argumenter for å kutte. Økonomien går så det griner i USA, sier Martinsen.
Todelt økonomi
En utfordrende balansegang som påvirker både lønnsoppgjøret og rentesetting, er den «kraftige todelingen» i norsk økonomi. Det trekker både Martinsen og Vamraak frem.
Oljesektoren og leverandørene deres går bra. Det er god lønnsomhet i mye av industrien, og eksportører tjener på svak kronekurs. Annet næringsliv har større utfordringer med økt kostnadsvekst.
– Du kan si det er en fordel at noen deler ikke er rentesensitive, men det gjør det mer krevende å treffe alle, sier Martinsen.
For lønnsoppgjøret gjør todelingen at man har god lønnsomhet i den konkurranseutsatte industrien om utgjør frontfaget, der grunnlaget for oppgjøret legges.
Kjersti Haugland påpeker at andelen av verdiskapingen som går til lønn, arbeidstagernes del av kaken, ikke har hengt med på lønnsomheten til bedriftene.
– Det bereder grunnen for kraftige lønnskrav.