Rentehevingen på 0,5 prosentpoeng var bredt ventet på forhånd.

Styringsrenten ligger nå på 2,25 prosent – det høyeste siden 2011, og opp fra null prosent for litt over ett år siden.

Neste renteheving kommer mest sannsynlig i november, og i de nye prognosene er det lagt til grunn at styringsrenten øker til rundt 3 prosent i løpet av vinteren, varsler sentralbanken.

– Prisveksten er klart over målet vårt på 2 prosent, og det er utsikter til at den holder seg høy lenger enn tidligere anslått. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en uttalelse.

Dette er den tredje gangen på rad at Norges Bank hever med 0,5 prosentpoeng. Det er dobbelt så mye som det som gjerne regnes som en «normal» heving på 0,25 prosentpoeng.

Norges Bank understreker at renten fremover er avhengig av den økonomiske utviklingen, og at prognosene er «mer usikre enn normalt».

– Hvis det ser ut til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente. Hvis inflasjonen og aktiviteten avtar raskere enn vi ser for oss, kan behovet for renteøkninger bli mindre, skriver sentralbanken.

Ved forrige rentemøte i august signaliserte sentralbanken at renten skulle opp på dette møtet, og understreket også den gang at det var «stor usikkerhet» om utviklingen i økonomien fremover.

Neste rentemøte blir altså i november. Selv om det blir et såkalt «mellommøte» der det vanligvis ikke kommer noen nye økonomiske prognoser, varsler Norges Bank at de likevel inviterer til pressekonferanse etter møtet.

Venter nedtur og boligprisfall

Sammen med dagens rentebeslutning kommer sentralbanken med «Pengepolitisk rapport», som inneholder prognoser for både renten og økonomien i tiden fremover.

Her kommer det frem at Norges Bank nå venter at den norske økonomien (målt etter fastlands-BNP) vil vokse med 2,8 prosent i år, før den faller med 0,3 prosent neste år – og deretter vokser igjen med 0,4 prosent i 2024.

– Vi anslår at BNP for Fastlands-Norge faller neste år, før aktiviteten gradvis tar seg opp i årene fremover. Anslagene er nedjustert sammenlignet med forrige rapport, utdyper sentralbanken.

Norges Bank venter samtidig at boligprisene vil falle «med om lag fire prosent det neste året,» i takt med høyere renter fra bankene, ifølge rapporten.

Og dersom styringsrenten heves i tråd med det Norges Bank ser for seg nå, antar sentralbanken at boliglånsrenten vil stige til omtrent 4,3 prosent i løpet av 2023.

Høy inflasjon

Norges Bank har som mål å holde prisveksten (eller inflasjonen) stabil og lav på nær to prosent over tid. Men den siste tiden har prisveksten holdt seg langt over målet.

I august steg kjerneinflasjonen, som er det sentralbanken er mest opptatt av, til rekordhøye 4,7 prosent. Men den totale inflasjonen dempet seg imidlertid overraskende mye til 6,5 prosent. Det har bidratt til å dempe diskusjonen om et enda høyere rentehopp.

Det viktigste våpenet Norges Bank har mot høy inflasjon er renten.

En renteheving gjør det dyrere å låne penger, og påvirker blant annet hvor mye man betaler på boliglån. Høyere renter skal derfor i teorien gjøre at folk har mindre penger å bruke på andre ting, og at den lavere etterspørselen i tur skal roe prisveksten.

Rentehevinger over hele linjen

Inflasjonen har også satt fart verden over, spesielt i kjølvannet av krigen i Ukraina, og det er spesielt prisene på energi og mat som har steget.

Internasjonale sentralbanker har tatt opp kampen mot den høye prisveksten med rentehevinger over hele linjen.

Denne uken slo Sverige til med en oppjustering på et helt prosentpoeng, mens i USA har sentralbanken satt opp renten med 0,75 prosentpoeng tre ganger på rad.