Sist uke kom Arbeids- og sosialdepartementet ut med forslag til ny forskrift om hjemmekontor. Forskriften er uendret siden 2002. Nå skal forslaget ut på høring og innspillene er mange.
Fagforening frykter den nye forskriften ikke klargjør arbeidsgivers ansvar på hjemmekontor. Advokat advarer mot detaljregulering.
I faktaboksen under kan du lese mer konkret hva departementet foreslår.
Hvem skal betale hva?
Regiondirektør i NHO-Rogaland Tone Grindland sier at det var på høy tid å oppdatere et utdatert regelverk. For NHO er balanse om ansvar viktigst.
– Det er ikke nødvendigvis arbeidsgiver som skal ta belastningen for ønskene til arbeidstaker. Det er her vi må finne sammen til gode løsninger, sier hun.
– På enkelte områder vil det være i arbeidsgiver interesse å etterkomme de ansattes ønsker. På andre områder ikke. Denne balansen er det viktigste i forhandlingene fremover. Særlig viktig er det med forskjellen mellom frivillig og pålagt hjemmekontor, legger hun til.
NHO vil i høringsrunden legge vekt på arbeidsgivers rett til å åpne for hjemmekontor. De mener det er helt feil at den nye forskriften skal si noe om dekning av utgifter, knyttet til hjemmekontor. Hvis arbeidstaker ønsker dette er det ikke arbeidsgivers plikt å dekke utgifter knyttet til dette, heter det fra NHO.
Organisasjonssekretær i Norges Tjenestemannslag (NTL) Guro Vadstein er enig med NHO, om at tiden for endring er overmoden. Likevel synes hun endringsforslaget er for puslete. Hun ønsker seg et strengere statlig reglement for reguleringen av bruken av hjemmekontor.
– For oss er det viktig å fokusere på arbeidsgivers ansvar knyttet til tilgang på utstyr, forsikringsordninger, arbeidstidsordninger, tiltak for psykososialt arbeidsmiljø. Særlig utstyr er viktig. Kjernen i et arbeidsforhold er at arbeidsgiver stiller med utstyr, lokaler og lønn. Arbeidstaker stiller med sin arbeidsinnsats og tid, sier Vadstein.
Hun vil se på muligheten for at arbeidstaker skal kompensere ansatte som sitter hjemme.
– Det er tross alt arbeidsgivere som skal stille med kontorlokaler. Du skal ikke selv måtte betale ned et privat boliglån for å kunne ha en arbeidsplass, slår hun fast.
Hun frykter at frivillig hjemmekontor fort kan bety at man sier fra seg rettigheter. Nå håper hun en klar konkretisering fra staten rundt frivillighet.
– Frivillig hjemmekontor høres jo fint ut. Men med en gang du rekker opp hånden og melder deg frivillig er det arbeidsgiversiden sin logikk at du samtidig påtar deg ansvar for kostnader og arbeidsmiljø. Dette er et farlig spor, slår hun fast.
Mer ansvar på arbeidsgiver
E24 har tidligere skrevet at mange bedrifter og ansatte opplever hjemmekontor positivt. 70 prosent av NHOs medlemsbedrifter vil dra mindre på jobbreiser, Equinor vil ha mer fleksible arbeidsordninger og sykefraværet har gått ned. Likevel ser man at folk på hjemme tar færre pauser, og jobber lengre.
Organisasjonspsykolog Oddvar Skjæveland har tidligere advart bedriftene om at de kan ha tatt seg vann over hode. Han mener mange bedrifter vil sende folk på hjemmekontor i håp om å spare penger. Dette vil kunne føre til store krav fra arbeidstaker og fagforeninger.
Det kan vise seg at Skjæveland får rett. Norges Tjenestemannslag NTL bekrefter at de kommer til å kjempe hardt for ordninger knyttet til hjemmekontor, som legger mest mulig ansvar på arbeidsgiversiden.
– Jeg håper arbeidsgivers ansvar konkretiseres mer gjennom innspillene i høringsrunden. Ansvar for utstyr er så selvsagt at det ikke engang nevnes i arbeidsmiljøloven. Selvsagt er det fristende for arbeidsgivere å se på muligheten til å spare penger ved å ha sine ansatte på hjemmekontor. Nettopp derfor må ansvaret deres være tydelig, slår Guro Vadstein i NTL fast.
Advarer mot detaljregulering
Mira Tengesdal Torstenbø er partner i Arntzen De Besche advokatfirma. Ofte representerer de arbeidsgiver i tvister og saker om arbeidsrett. Hun advarer mot for stor statlig inngripen i hjemmekontorordningen. Hun tror dette kan gjøre ordningen mindre ønskelig for arbeidsgivere.
– For næringslivet er det viktig at reguleringen er praktisk gjennomførbar og ikke skaper for store utfordringer, slår Torstenbø fast.
Hun sier den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen siden dagens forskrift tredde i kraft i 2002 har endret forutsetningene for hjemmearbeid.
– Den nåværende forskriften pålegger arbeidsgiver å skrive en avtale som regulerer hjemmearbeid. Under pandemien, hvor arbeidsgivere ble pålagt å sende hele arbeidsstokken hjem, ble denne bestemmelsen en belastning for mange selskap. Det er derfor bra at departementet foreslår at skriftlig avtale ikke lenger er nødvendig i slike situasjoner, fortsetter hun.
I spørsmålet om hvem som skal betale hva oppfordrer hun staten til å la flere spørsmål knyttet til kostnadsfordeling være opp til bedriftene og deres ansatte.
– Arbeidstaker og arbeidsgiver har større kjennskap til sin situasjon enn det staten har. Det vil være så vanskelig for staten å sette en regel som skal gjelde alle tilfeller, sier advokaten, sier advokaten.
Hun stoler på bedriftenes evne til å selv løse eventuelle tvister.
– Vi opplever ikke at dette er en stor utfordring, det virker som ting løser seg veldig greit uten statens innblanding. Jeg tror de aller fleste får dekket det utstyret de trenger. Å detaljregulere dette tror jeg er uhensiktsmessig, påpeker Torstenbø.