Da Henri Nyakarundi forlot Rwanda to år etter folkemordet, så han seg ikke tilbake.

— Da var det ingenting her. Det var totalt dødt, alle snakket om drepingen, det var deprimerende. Jeg var glad for å dra, og trodde aldri jeg skulle returnere, sier han.

Men så endret hjemlandet seg – i et tempo som overrasket ham og andre.

— I USA kom den økonomiske krisen i 2008, og jeg var her på ferie. Her var god infrastruktur, alt var rent, det var ti prosents vekst og jeg skjønte at det som skjedde her, ville jeg gjerne være med på.

I 2012 – etter 18 år i USA – solgte han alt han eide og kjøpte en enveisbillett til Kigali. Her grunnla han selskapet African renewable energy distributor og oppfant en mobil solcellekiosk.

— Det har jeg aldri angret på. På to år her har jeg klart å utrette mer enn jeg ville ha klart på 10 år i USA, sier han, stående ved siden av sin innovasjon i morgenrushet på Kigalis største marked.

— Klimaet for å drive bedrifter her er utrolig godt. Jeg har for eksempel aldri opplevd korrupsjon, noe som ville tatt livet av en liten bedrift.

"Afrikas Singapore"

Nyakarundi er ikke den eneste som lovpriser Rwandas utvikling. Økonomien har vokst i snitt med åtte prosent de siste fire årene.

En Verdensbankrapport fra 2013 rangerer Rwanda som det tredje letteste landet i Afrika å drive business i – etter Sør-Afrika og Mauritius. Globalt ligger Rwanda som nummer 46 av 189 land.

Og på mange måter er Rwanda – der et folkemord i 1994 tok livet av mellom en halv og en million mennesker – en suksesshistorie. Gjennomsnittsinntekten er mer enn fordoblet de siste 20 årene, og landet vil nå flere av FNs Tusenårsmål enn de fleste. Andelen under fattigdomsgrensen er redusert fra 59 prosent i 2001 til 45 prosent i 2011, samtidig som myndighetene bygger veier og annen infrastruktur i stor fart.

President Paul Kagame lovprises av noen for å ha stanset folkemordet og for veksten siden, men kritiseres av andre for en autoritær lederstil, lite toleranse for opposisjon og for å slå ned på ytringsfriheten. Han har som mål at Rwanda skal bli et midtinntektsland innen 2020 og ser for seg Rwanda som "Afrikas Singapore".

Som ledd i dette, forsøker myndighetene å få økonomien over fra jordbruk til teknologi og kunnskap. Og ikke minst: fra donoravhengighet til investorer – en nødvendighet etter at mange land kuttet bistand etter en FN-rapport som hevdet at Rwanda støttet opprørere i konflikten i Kongo.

Og utenlandske investorer kommer. I sommer åpnet for eksempel statsminister Erna Solberg Scatecs solkraftverk utenfor Kigali, et prosjekt i samarbeid med det norske, statlige investeringsfondet Norfund og KLP. Solkraftverket vil bidra til å oppfylle myndighetenes mål om å femdoble elektrisitetsproduksjonen og gi 50 prosent av befolkningen tilgang på strøm innen 2017. ## Fornybar energi

— Elektrisitet er et problem over hele Afrika, og uten strøm, kan du ikke gjøre mye, sier Nyakarundi og forklarer hvorfor han ville gjøre solcellekiosken mobil:

— Jeg ville skape mer entreprenørskap på bunnen av pyramiden. Siden kiosken er mobil, slipper franchisetagerne å betale husleie, og slik blir inngangsbilletten lavere. Her på dette markedet er leien for butikklokaler rundt 800 dollar måneden.

En slik pris ville ha vært umulig å betale for Bosco Sindikubwabo (24), den første franchisetageren. Han tok med solcellekiosken steget fra butikkansatt til selvstendig næringsdrivende, og har på et år nesten fordoblet sin lønn.

Denne morgenen, like etter at han har dratt solcellekiosken til markedet, komme tre kunder på få minutter. For 100 rwandiske franc får de lade sine mobiltelefoner i kiosken.I dag finnes seks kiosker i Rwanda, men 20 nye er på vei, og til neste år kommer ytterligere 100. I tillegg til å lade telefonen, kan kunder kjøpe elektroniske strømkuponger, og snart vil de kunne kjøpe mobilkreditt, bussbilletter og andre produkter hver franchisetager velger. Planen er også å tilby trådløst internett.

Glocal

Som del av satsingen på entreprenørskap ble i forrige uke konferansen Glocal – et spill på global og local – for første gang holdt i Kigali. Her møtte unge entreprenører utenlandske investorer. Entreprenørene stilte ut sine ideer, og skiltet med alt fra lokalt produserte droner til vesker av resirkulerte materialer.

— Rwandas strategi er å bli en regional hub. Vi er kanskje landløst, men ideer har ingen grenser. Rwanda har i de siste 20 årene kommet veldig langt, og hvis det fortsetter slik tror jeg vi om ytterligere 20 år vil være det ledende eksempelet på etterkrigsgjenoppbygging, sier Patrick Kabagema, president for ICT Chamber, arrangøren.

Landet har imidlertid sterk regional konkurranse. Kenyas forbruksmarked er eksempelvis mye større, og selskaper som Intel, Google og Microsoft har kontorer i Nairobi. Men Kigali har fortrinn, mener Kabagema, og nevner lav kriminalitet og stadige reformer og forbedret infrastruktur. Myndighetene har eksempelvis investert i 1600 kilometer med fiberoptiske kabler, og i forrige uke ble 4G-nettet lansert.

App for helse

Aphrodice Mutangana er deltager på Glocal. 29-åringen har laget mobilappen m-Health for helseinformasjon. For 65 franc pr. SMS kan brukerne få en tilpasset diett, opplysninger om dosering av medisiner eller informasjon om sykdomssymptomer.

— Jeg fikk ideen da jeg i 2011 leste i avisen at Rwanda har 1091 (medisinske) spesialister, i et land med 12 millioner innbyggere. Men mobiltettheten er høy, så jeg besluttet å skape en link mellom disse, sier han.

— Å være entreprenør her er ikke vanskelig. Tidligere kostet det 15.000 franc å registrere et firma, men nå er det gratis og du gjør det online, fortsetter entreprenøren, som også har utviklet en app for crowdfunding for å hjelpe eldre overlevende etter folkemordet.

Utfordringer

Men selv om tanken er god, gjenstår utfordringer, sier professor Syed Zain Khan ved Carnegie Mellon University, som åpnet en avdeling i Rwanda i 2012. — Entreprenørskap blir her sett på som en løsning for alt. Og kanskje er det en løsning for alt, men det er mange brikker som ennå mangler, sier han, og nevner en høy terskel for å søke partnere, manglende bredde i det høyere utdanningssystemet og donoravhengighet.

Twitter: @solbergkristin

I Rwanda blomstrer næringslivet 20 år etter folkemordet