Deltakerne i den ferske undersøkelsen ble spurt om navneskiftene til Vy, Equinor og Oslo Met. De som har svart, er negative til alle disse navneendringene, men Vy kommer desidert dårligst ut. Hele tre av fire nordmenn er negative til endringen – bare 7 prosent av de spurte er positive til NSBs nye navn, viser undersøkelsen som Opinion har gjennomført for Språkrådet.
Seks av ti nordmenn mener offentlige virksomheter i større grad bør rette seg etter rådets innspill når de skal bytte navn.
– Vi er ikke ute etter å ta en omkamp om endringer som allerede er gjort. Men statlige virksomheter er vår felles eiendom, og navnene som blir brukt, har en viktig demokratisk funksjon. Vi gir ikke råd for vår egen del, men for språkbrukerne sin del. Derfor er det oppløftende at folk i så stor grad er enige i rådene våre, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet.
Negative reaksjoner
Det vakte relativt kraftige, negative reaksjoner da NSB og Nettbuss i mars skiftet navn til Vy og hoderysting fra deler av det politiske Norge. Språkrådet anbefalte NSB å beholde navnet, siden det sto i en særstilling i folks bevissthet.
Senest mandag viste en fersk omdømmeundersøkelse fra YouGov at Vy faller markant på alle parameterne – anbefaling, inntrykk, omdømme og tilfredshet.
– Det er gått særdeles kort tid siden vi skiftet navn, så folk har ikke fått tid til å venne seg til Vy. Endringer av denne størrelse og karakter tar tid, sier pressesjef Åge-Christoffer Lundeby i Vy til NTB.
Han mener dessuten navneendringen er blitt en symbolsak for motstandere av jernbanereform og konkurranseutsetting.
Skal spørre Språkrådet
Wetås påpeker at det i retningslinjene for navnesetting på statsorganer står at Språkrådet bør konsulteres på et tidlig tidspunkt i arbeidet, og at de legger vekt på at navnene blant annet skal være gjenkjennelige og selvforklarende. Mange virksomheter tar kontakt for sent i prosessen, noen tar ikke kontakt i det hele tatt.
Parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet foreslår å nekte statlige selskap å igangsette navneendringsprosesser uten at det er avklart med eier på forhånd.
– Tallene i undersøkelsen viser at de offentlige virksomhetene har mye å tjene på å ta kontakt med Språkrådet. Navnesaker er en prioritert oppgave for oss, vi har stor fagkunnskap og vi har tillit i befolkningen, sier Wetås.
Lundeby bekrefter at det daværende NSB valgte å ikke følge Språkrådets anbefaling. Selskapet ønsket et navn som formidlet at det ønsket å bli oppfattet som innovativt og nyskapende.
– Jeg er overrasket over at Språkrådet bruker tid og ressurser på en slik undersøkelse, framfor å framstå som en attraktiv rådgiver, sier han.