Mens presidenter, utenriksministre og menneskerettsforkjempere hyller Liu, ber de samtidig Kina om å slippe Lius enke Liu Xia fri og la henne reise hvor hun vil.

Veteraner fra protestene på Den himmelske freds plass i 1989 anklager på sin side regimet for å ha forårsaket Lius død ved å fengsle ham, mishandle ham og ikke gi ham god nok medisinsk behandling.

Den 61 år gamle dissidenten ble i mai i år diagnostisert med langt fremskreden leverkreft og overført fra fengsel til et sykehus i Shenyang. Tilstanden hans ble de siste ukene gradvis forverret, og legene opplyste denne uka at han var døende.

Kinesiske myndigheter avviste alle krav om å la Liu Xiaobo dra til utlandet for behandling og hevder at han var for syk. Utenlandske leger som besøkte ham, var av en annen oppfatning.

Beijing nektet

Tyskland og USA ba tidligere i uka kinesiske myndigheter om å gi slipp på Liu, men Beijing nektet.

– Vi håper at landene det gjelder, kan respektere Kinas juridiske suverenitet og avstå fra å blande seg inn i Kinas indre anliggender under påskudd av at dette er en enkeltsak, sa en talsmann for kinesisk UD, Geng Shuang, torsdag.

Få timer senere meldte justismyndighetene i Shenyang at den kinesiske dissidenten var avgått ved døden.

– En helt

Blant de første til å kommentere nyheten, var Tysklands justisminister Heiko Maas.

– Hans ikkevoldelige motstand gjorde ham til en helt i kampen for demokrati og menneskerettigheter. Hvil i fred, skrev Maas på Twitter.

Lius kone Liu Xia og andre familiemedlemmer var de siste dagene på sykehuset der han lå, men de har ikke fått snakke med omverdenen.

De satt ved sykesenga gjennom Lius siste timer, og Liu selv var mest opptatt av å si farvel til sine kone og be henne leve vel, sa doktor Teng Yue'e på en pressekonferanse.

Fikk følger for Norge

Liu ble i 2009 dømt til elleve års fengsel for å ha vært med på å skrive det politiske manifestet Charter 08, som krever demokrati og politiske reformer i Kina.

Året etter ble han tildelt Nobels fredspris for sin "lange og ikkevoldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina".

Kinesiske myndigheter ble rasende, anklaget Norge for å belønne en dømt «kriminell», la forhandlingene om en frihandelsavtale på is og avviste enhver politisk kontakt på høyt nivå.

Først seks år senere gikk Kina med på å normalisere forholdet, og i april i år besøkte statsminister Erna Solberg landet, i spissen for en norsk delegasjon med 240 representanter for norsk næringsliv.

Hylles

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland, som ledet Nobelkomiteen da Liu fikk prisen, sammenligner den kinesiske dissidenten med den tyske pasifisten Carl von Ossietzky som døde på et sykehus under nazistene i 1938.

– Liu Xiaobo var en mann som kjempet for menneskerettigheter med fredelige midler, og Nobelkomiteen ønsket å understreke at kampen for menneskerettigheter er en viktig del av kampen for fred, sier Jagland.

Nobelkomiteen kritiserer i en uttalelse Kina for behandlingen av Liu.

– Det hviler et tungt ansvar på skuldrene til kinesiske myndigheter for Liu Xiaobos tidlige død, heter det i en kunngjøring fra komiteens nåværende leder Berit Reiss-Andersen.

Hjerteløshet

Human Rights Watch går også hardt ut mot kinesiske myndigheter etter nyheten om Lius død.

– Den kinesiske regjeringens arroganse, ondskap og hjerteløshet er sjokkerende, sier Sophie Richardson som leder menneskerettighetsorganisasjonens virksomhet i Kina.

– Han var og vil fortsatt være en inspirasjon for alle forsvarere av menneskerettigheter, tvitrer FNs høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra'ad Al Hussein.

Mer om Liu Xiaobo