LONGYEARBYEN: I fjor vinter ble deler av Europa overrasket av svært kaldt vær. I land som Polen var det flere som frøs i hjel. Ingen var forberedt på rekordlave temperaturer og mye snø over lang tid.

Nå mener forskere å ha funnet grunnen til de plutselige kuldeperiodene i Europa: Årsaken ligger langt nord, i de iskalde områdene rundt Nordpolen.

— En kraftig vind har «alltid» holdt den kalde luften i Polhavet i ro. Sist vinter opplevde vi at jetstrømmen ble brutt, og store mengder iskald luft bredte seg nedover Europa, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt til Aftenposten.no.

- Blir villere og våtere

Winther trekker frem de meteorologiske endringene som et av flere temaer vi vet for lite om.

— Vi vet at fremtidens klima blir villere og våtere. Vi vet også at det blir mindre forutsigbart. Men det skjer mye annet vi er nødt til å samle mer kunnskap om, sier Winther.

- Mye av det som pågår innen klima her nord får konsekvenser langt sør, sier han, og ser ikke bort fra nye overraskelser med mye snø og kulde i fremtiden.

I dag og i morgen er ca. 150 norske eksperter fra en rekke institusjoner samlet i Longyearbyen, for å diskutere hvilke utfordringen og muligheter Nordområdene står over for. Norges forskningsråd er vertskap, og et mål er å trekke opp veien videre for nordområdeforskningen.

Varmere hav gir kulde

- At iskald kulde plutselig sprer seg har faktisk årsak i at havene i nord blir isfrie og varmere, sier forskningsdirektør Nalan Koc ved Norsk Polarinstitutt.

— Når havet blir varmere, påvirker det luftens temperatur, og det fører til press på den ellers så stabile sirkumpolare jetstrømmen. Dermed kan sterk kulde og mye snø komme svært overraskende langt sørover, forklarer hun.

En annen utfordring i nord er de enorme mengdene ferskvann som har samlet seg opp i Polhavet, beregnet til 8000 kubikkilometer. Vannet kommer fra issmelting, økt nedbør og fra de store elvene i Arktis.

- Vi står overfor et varmere og ferskere Polhav. Når de enorme mengdene ferskvann slippes sørover, kan mye skje med økosystemet, sier Nalan Koc.

Surere hav

Polarinstituttet og forskere de samarbeider med har målebøyer som registrerer saltinnhold og mengde vann inn og ut av Polhavet.

— Mengden ferskvann øker hele tiden, og hittil ser vi ingen endring i saltinnhold i det som kommer ut. Det kan bety at mye ferskvann kan komme samtidig, eller at det spres, det siste ville vært det beste, men konsekvenser blir det uansett, sier hun.

Et annet fenomen som uroer forskerne, er at våre havområder blir stadig surere. Havet tar opp CO2, og mye tyder på at havet snart har fått nok.

Endret surhetsgrad i havet kan bli en utfordring for alle dyr som har skjell, siden materialet i skjellet vil brytes ned. Dette får konsekvenser for alt fra reker via blåskjell til koraller.

— Vi vet også for lite om hva som skjer med havisen i Polhavet. Den blir tynnere, og dekker stadig mindre hav, sier Jan-Gunnar Winther. I september ble det målt ny rekord med lav isutbredelse, og det var da halvparten så mye is som en normal høst på -80 tallet.

Isbjørn med problemer

— Mindre is får konsekvenser for mange. Blant annet vil isbjørnen måtte omstille seg sterkt. For eksempel er det ikke lenger isbjørn som har hi på Hopen, en kjent isbjørnøy, siden den ikke kommer seg dit på grunn av åpent hav og ingen is rundt øya, sier han.

Isfrie havområder fører allerede til økt skipstrafikk langs nordøstpassasjen. Sjøruten nord for Sibir gjør seilingstiden Asia-Europa 40 prosent kortere.

I år har 48 store skip gått i transitt mellom Asia og Europa, dette er 42 flere enn for to år siden. Tidligere denne måneden skjedde det en milepæl, da det første LNG-skipet gikk fra Hammerfest til Japan, etter en isfri Nordøstpassasje.

— De 48 skipene fraktet til sammen 1,2 millioner tonn gods, blant annet mye petroleum. Vi ser at mulighetene for å gå mer direkte over Polhavet blir stadig større, med de utfordringer det gir, sier Jan-Gunnar Winther.

Barth Eide nevnte ikke klima

Utenriksminister Espen Barth Eide åpnet nordområdekonferansen, og understreket at han tar over stafettpinnen etter Jonas Gahr Støre som prioriterte nordområdene sterkt.

— Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Det som skjer i nord har betydning for alle i Norge, sier han.

Statsråden ser for seg et energieventyr i nord, samt et eventyr innen industri, fiskeri og mineraler. I sin hilsningstale til konferansen nevnte han ikke miljø eller klima.

- Forskning må prioriteres

Direktør Arvid Hallen i Norges forskningsråd understreker at klimaendringene er en av våre absolutt største utfordringene, og forskningen på dette prioriteres. Han er klar over at her er kunnskapshull, men ber myndighetene og andre også å ta i bruk den forskningen som allerede er gjort eller pågår.

— Regjeringen ønsker en langsiktig satsing på kunnskap, aktivitet og nærvær i nord, der målet er å utvikle vekst. Forskningsrådet har en rekke forskningsprogrammer som dekker nordområdene, og vi retter en stadig større interesse nordover, sier han.