De kranglet natta igjennom og måtte trykke på pauseknappen mandag formiddag for å roe gemyttene etter forhandlinger 18 timer i strekk.
Og på ett tidspunkt var de nær en avtale om helt andre navn.
Men nå er stats- og regjeringssjefene enige om hvordan toppjobbene i Brussel skal fordeles.
Kvinne på topp
Pakkeløsningen betyr at EU for første gang vil få en kvinne som øverste sjef – forutsatt at mer enn halvparten av de folkevalgte i EU-parlamentet sier ja til henne.
Dette er navnene de europeiske lederne har samlet seg om:
* Ursula von der Leyen (60) er nominert til president for EU-kommisjonen. Dette regnes som den mektigste av toppjobbene i EU. Von der Leyen er i dag forsvarsminister i Tyskland og tilhører statsminister Angela Merkels kristendemokratiske parti CSU.
* Charles Michel (43) er utnevnt til president for Det europeiske råd. Michel er i dag fungerende statsminister i Belgia og leder det liberale partiet Mouvement réformateur.
* Josep Borrell (72) er nominert til utenrikssjef. Borrell er i dag utenriksminister i Spania og tilhører det sosialdemokratiske partiet PSOE. Han har tidligere vært president for EU-parlamentet.
* Christine Lagarde (63) er nominert til posten som president for Den europeiske sentralbanken. Lagarde er i dag sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF). Hun har tidligere vært finansminister i Frankrike.
Presidentvalg i Strasbourg
I tillegg skal EU-parlamentet velge ny president onsdag.
Dette valget har stats- og regjeringssjefene ingen formell innflytelse over, men posten har vært en viktig del av puslespillet. De europeiske lederne har derfor vært i tett kontakt med sine kolleger i Strasbourg for å få en uformell forståelse på plass. Den går ifølge EUs avtroppende president Donald Tusk ut på at posten først skal gå til en sosialdemokrat og deretter en kristendemokrat. De to vil da få en periode på to og et halvt år hver.
Sosialdemokratene nominerte tirsdag kveld italienske David-Maria Sassoli som sin kandidat.
Kjønnsbalanse
En pakke med «perfekt kjønnsbalanse», oppsummerte Tusk da han møtte pressen etter toppmøtet.
– Jeg er virkelig glad for dette. Europa er tross alt en kvinne. Jeg mener det verdt å vente på et slikt utfall, sa han.
Han la til at enigheten kom raskere på plass denne gangen enn for fem år siden, da dagens lederskap ble valgt.
– For fem år siden trengte vi tre måneder for å avgjøre saken, og da var fortsatt enkelte ledere imot. I år tok det tre dager, og ingen var imot.
Kan bli torpedert
Men avtalen er ikke uten pris.
Tysklands statsminister Angela Merkel var personlig for å nominere von der Leyen, men måtte stemme avholdende på toppmøtet fordi hun ikke klarte å få med seg sine egne koalisjonspartnere på kompromisset.
Samtidig er misnøyen uttalt i EU-parlamentet, der de folkevalgte i prinsippet kan torpedere hele nominasjonen.
Det skyldes at stats- og regjeringssjefene ved å nominere von der Leyen har gått bort fra det såkalte spisskandidatsystemet, der partifamiliene i EU-parlamentet fremmer sine egne offisielle kandidater.
De folkevalgte i EU-parlamentet har tidligere gjort det klart at de forbeholder seg retten til å forkaste enhver lederkandidat som ikke har stilt som spisskandidat.