I nær seks uker har Navs interne granskningsutvalg forsøkt å finne ut av hvordan etaten kunne misforstå en EØS-forordning som ble innført i 2012. På grunn av feilen har over hundre mennesker blitt feilaktig dømt, minst 36 har måttet sone urettmessige fengselsstraffer og flere tusen har feilaktig måttet tilbakebetale ytelser fordi de har tatt med seg trygdeytelser til andre EØS-land.

Revisjonsdirektør i Nav Terje Klepp la torsdag fram sin rapport på en pressekonferanse på Navs hovedkontor i Oslo.

Mangelfull EØS-kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon er hovedårsakene til Nav-skandalen, ifølge rapporten. En feil oversettelse fra dansk til norsk som førte til at «midlertidig oppholdssted» ble til «midlertidig bosted», kan også være en forklaring på feiltolkningen, ifølge Klepp.

For lite kapasitet

– Dette skulle ikke ha skjedd. Vi i Nav har ikke gjort jobben vår godt nok. Det tar jeg ansvar for, uttalte Nav-direktør Sigrun Vågeng etter at rapporten ble lagt fram.

Vågeng sier samtidig at hun ikke ønsker å trekke seg, men vil sitte så lenge hun har tillit fra arbeidsminister Anniken Hauglie (H). Vågeng skal gå av med alderspensjon høsten 2020 og sier hun ønsker å bruke sine siste måneder til å rydde opp og «sette et anstendig punktum for en ulykksalig sak».

Vågeng mener det som forårsaket trygdeskandalen, var «den store kollektive feiltolkningen» i Nav om at norsk rett gikk foran EØS-reglene.

Varsler ikke fulgt opp

I rapporten pekes det særlig på svakheter i Navs ytelsesavdeling. Nav har hatt for lite kontinuitet i arbeidet sitt. Årsaken er at Ytelsesavdelingen ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet, og at for mange aktiviteter «konkurrerer» om oppmerksomheten, heter det.

Flere interne varsler om mulig lovanvendelsesfeil ble heller ikke fanget opp. Allerede i 2014 og 2015 stilte saksbehandlere spørsmål om tolkningen på Navs interne «Erfaringsforum».

Nav-direktøren sier et av hennes viktigste ryddetiltak blir å ta tak i ytelsesavdelingen og sørge for bedre «flyt».

– Det har vært for mange stoppunkter der, ting har blitt tatt opp, men ikke til riktig nivå, sier Vågeng til NTB.

Forrige uke trakk ytelsesdirektør Kjersti Monland seg fra stillingen – som første Nav-topp i kjølvannet av skandalen.

Vågeng sier hun også ønsker å opprette en ny juridisk avdeling i Nav for å styrke den juridiske kompetansen, samt forbedre dialogen med departementet.

– Svekker Hauglie

Navs rapport bekrefter at det har vært store utfordringer i etaten, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i en kommentar.

Hun sier departementet skal organiseres slik at styringen av Nav blir bedre, og at hun skal se på om det er behov for å styrke EØS-kompetansen i departementet.

SV mener Anniken Hauglies sak svekkes med Nav-rapporten.

– Alle piler peker mot at Anniken Hauglie ikke tok ansvaret med å oppklare hva som er rett lovtolkning overfor Nav når de gjentatte ganger ba om Arbeidsdepartementets vurdering, sier Freddy André Øvstegård, som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget for SV, til NTB.

Vurderer mistillit

Nav-saken skal behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen i januar. Rødt har allerede fremmet mistillitsforslag mot Hauglie, mens Ap og SV har uttalt at faren for at de også vil ende på mistillit mot statsråden, er stor.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener rapporten om Nav-skandalen viser hvordan en mistillit mot syke hos politikerne har slått ut i Nav.

Både Vågeng og Terje Klepp var begge imidlertid torsdag tydelige på at de ikke har funnet spor av at politisk press har virket inn på Navs håndtering av trygdesakene.

I tillegg til Navs interne granskning og Stortingets granskning er det også nedsatt et eksternt granskningsutvalg som skal legge fram sin utredning innen 1. juni neste år.