I natt klokken 04.34 startet månen sin ferd inn i jordens skygge. Da begynte det som i løpet av en drøy time ble til en total måneformørkelse, også kalt «blodmåne» fordi formørkelsen gir månen en rødlig farge.
En måneformørkelse oppstår når solen, jorden og månen står på linje i verdensrommet, og månen ligger helt eller delvis i skyggen fra jorden. Når hele månen havner i skyggen av jorden, får vi total måneformørkelse.
Det skjer med jevne mellomrom, men det er sjelden du kunne følge forløpet like godt som natt til 21. januar.
Supermånen blir større enn vanlig
Den totale formørkelsen natt til 21. januar varte i en time og tre minutter.
Måneformørkelsen inntraff samtidig som vi hadde en supermåne – en større måne fordi månen er i bane på punktet nærmest jorden. Da ser månen større ut, med en diameter opptil 7 prosent større enn gjennomsnittet, skriver nettstedet Himmelkalenderen.com.
Dermed fikk vi det sjeldne dobbeltfenomenet som kan kalles en «superblodmåne».
Har du vært ute å tatt bilder av superblodmånen? Send det gjerne til oss på nyheter@fvn.no eller tagg bildet med fvn på Instagram.
Legger man til kallenavnet på månen man ser i januar, «ulvemåne» etter skikken fra amerikanske urfolk, ble man i morgentimene mandag vitne til noe helt særegent – en «superblodulvemåne».
Les også: Månen skal få mobilt internett. Elon Musks Space X skal sende delene fra jorden.
Lenge til neste gang
De neste tilfellene av måneformørkelsene blir ikke like oppsiktsvekkende sett fra Norge:
8. november 2022 kommer en total måneformørkelse du bare kan se fra Svalbard.
7. september 2025 inntreffer en total måneformørkelse synlig fra fastlandet, men den totale fasen (formørkelsen) begynner allerede før månen står opp – dermed blir det mindre å se for måneentusiaster.
Derfor må du vente helt til nyttårsaften i 2028 før du kan følge hele forløpet til en total måneformørkelse fra fastlandet i Norge igjen, ifølge Himmelkalenderen.com.
Måneformørkelser observeres enkelt med det blotte øye.