Jeg og min kone har vært gift i snart 15 år, og har to barn sammen. Vi er en veldig sammensveiset familie, og min kone er uten tvil den som står meg nærmest i livet. Vi kan snakke om det aller meste, vi har stort sett felles verdier og mål i livet, og felles interesser, og vi har dessuten mange felles venner. Periodevis har vi også veldig god og lidenskapelig sex. Det aller meste er altså på plass, så hvorfor skriver jeg da inn til denne spalten?

Jo, fordi jeg har alltid hatt en liten tvil til følelsene mine — om jeg egentlig elsker min kone. I perioder kan denne tvilen være ganske påtrengende, mens den i andre perioder kan være nesten helt borte. I det siste har det vært mye tvil. Det henger sikkert sammen med at jeg er blitt tiltrukket av en ny kollega. Hun er tilsynelatende lykkelig gift, og det er overhodet ingenting mellom oss. Men det at jeg føler meg tiltrukket av en annen enn min kone, gjør at jeg kommer mer i tvil på hva jeg egentlig føler for henne. Dette har for øvrig vært et mønster, tror jeg, at jeg blir tiltrukket av noen, og da kommer jeg også inn i en periode med mer tvil enn ellers.

Frode Thuen

Jeg spør meg selv om det bør være slik at jeg så lett blir tiltrukket av andre kvinner. Er ikke det et uttrykk for at det er noe som mangler i ekteskapet?

Disse «forelskelsene» har aldri utviklet seg til noe — de har bare eksistert inni mitt hode (eller hjerte?). Jeg vet for øvrig ikke om det er riktig å beskrive det som forelskelser. I så fall er det kun snakk om avstandsforelskelse. Men jeg har mange ganger lurt på hva som ville skjedd dersom en av disse kvinnene åpenbart hadde gjengjeldt mine følelser, og hadde tatt initiativ til et forhold. Ville jeg da fulgt opp? Jeg vet ikke. I utgangspunktet har jeg virkelig ikke noe ønske om å være utro. Det bryter helt klart med mine verdier. Men jeg vet ikke om jeg hadde hatt karakter nok til å stå imot hvis noen virkelig prøvde å forføre meg.

Det er foreløpig et hypotetisk spørsmål. Det som er mer påtrengende nå, er tvilen til hva jeg egentlig føler for min kone. Jeg vet at jeg bryr meg veldig om henne, og jeg kan liksom ikke se for meg at jeg ville forlate henne, at vi ikke lenger skulle være en familie sammen. Og det er ikke bare på grunn av barna. Men samtidig lurer jeg på hva denne tvilen betyr, om det er noe grunnleggende som mangler i ekteskapet vårt. Har du noen tanker om hvorvidt tiltrekning mot andre - og særlig når det skjer gjentatte ganger - nødvendigvis er uttrykk for at noe mangler i forholdet? Og om hvordan man kan vite om man virkelige elsker den man lever sammen med?

Svar:

Hvor lett vi blir tiltrukket av andre mennesker varierer veldig - på lik linje med alle andre menneskelige egenskaper og trekk. Noen blir nesten aldri forelsket, mens andre kan gå gjennom livet nærmest i en evig strøm av nye forelskelser. De fleste av oss befinner oss et sted mellom disse ytterpunktene. Et velfungerende parforhold vil dempe andres tiltrekningskraft, men det vaksinerer oss ikke mot enhver forelskelse. Så hvis man i utgangspunktet har lett for å bli forelsket, kan man oppleve å falle for andre enn partneren, gang på gang, selv om man er lykkelig gift. Og kanskje er det mest av alt det som er din situasjon - at du er en person som lett blir tiltrukket og forelsket? Ikke noe galt i det, tenker jeg, selv om det naturligvis byr på utfordringer når man lever i et forpliktende samliv. For eksempel at de tilbakevendende avstandsforelskelsene forsterker tvilen din. Kanskje går det også motsatt vei; at tvilen gir næring til forelskelsene. For det trenger ikke å være et enten eller.

Tvilen er uansett vanskelig å hanskes med. Men må den bety at noe virkelig mangler i forholdet? Nei, ikke nødvendigvis. Tilbøyelighet til å tvile er også en egenskap som varierer sterkt. Noen er skråsikre på det meste, mens andre tviler seg gjennom livet generelt og kjærlighetslivet spesielt. De har nærmest et spesielt talent for tvil. Og kanskje er du en av disse notoriske tvilerne? I så fall er det kanskje ikke så klokt å lytte for mye til tvilen din - å ta den på alvor, så å si. For dem som er veldig tvilende av natur kan ofte ha problemer med å skille mellom det uvesentlige og det vesentlige, mellom problemer vi bør overse og problemer vi må innse alvoret av. Det vi kan kalle den godartede tvilen er en naturlig del av å leve tett innpå et annet menneske. For det er alltid noe vi ikke er hundre prosent fornøyd med hos partneren vår, og vi kan aldri vite med hundre prosent sikkerhet om vi ikke kunne hatt det bedre med en annen. Eller alene, for den saks skyld. Den ondartede tvilen, derimot, har sitt utspring i at noe virkelig er grunnleggende galt i forholdet, noe som vi kanskje ikke helt vil erkjenne, eller ikke helt kan forstå. Og de mest tvilende blant oss har en tilbøyelighet til å forveksle den godartede med den ondartede tvilen.

Du spør hvordan man kan «vite om man virkelige elsker den man lever sammen med?». Men kan vi egentlig det? For hva vil det egentlig si å elske noen? Betyr det nødvendigvis det samme for deg som for meg? Eller legger vi alle litt ulike meninger i det? Jeg for min del tenker at kjærlighet er det kjærlighet gjør: Opptrer vi som om vi elsker vår partner, ja så gjør vi sannsynligvis det. På den andre siden kan vi ikke påberope oss å elske noen som vi ikke ser eller verdsetter, noen vi ikke behandler bra. Det virker i alle fall ikke særlig overbevisende. Den dype kjærligheten røper seg altså mer i våre handlinger enn i våre ord. Hva vi kaller det, er derfor mindre viktig enn hva vi gjør.

Og i møte med den godartede tvilen er det nettopp handlingene vi må fokusere på. Ved å opptre omsorgsfullt og kjærlig overfor partneren, gir vi samtidig næring til de kjærlige følelsene. Og da vil også tvilen og usikkerheten avta eller forsvinne. Så ved å gjøre det riktige, vil vi også føle at forholdet er riktig. Men er det slik vi vanligvis forholder oss til tvil? Nei. Det typiske er at vi tror det er mulig å tenke eller føle oss frem til hva som er riktig å gjøre. Men ofte kommer vi altså mye lenger med den motsatte tilnærmingen. Så hvis du viser hvor høyt du verdsetter din kone, vil du forhåpentligvis også bli sikrere på følelsene dine - og kanskje vil du da oppdage at du virkelig elsker henne.