New York Times var tirsdag først ute med opplysningene, som skal ha kommet fram i en samtale mellom Trump og Frankrikes president Emmanuel Macron. Senere meldte også de to store internasjonale nyhetsbyråene AP og AFP at Trump har bestemt seg for å trekke USA fra avtalen.
USA forbereder seg nå på å gjeninnføre alle de sanksjonene som ble lettet på i henhold til atomavtalen – og i tillegg innføre ytterligere økonomiske straffetiltak, fremholder New York Times ' kilde.
En annen kilde med nær kjennskap til forhandlingene om å redde avtalen, sier samtalene falt sammen da Trump insisterte på klare begrensninger på Irans produksjon av atombrensel etter 2030. Den nåværende avtalen opphever disse begrensningene, skriver avisen.
Trump har lenge truet med å vrake avtalen, og han har varslet en uttalelse om den senere tirsdag.
«Sinnssyk avtale»
Hvis Trump gjør alvor av å trekke seg fra avtalen, risikerer han å bringe USA på kollisjonskurs med landets europeiske allierte. Samtidig oppfyller presidenten et av sine viktigste valgløfter.
– Folk kjenner mitt syn på avtalen. Det var en fryktelige avtale, den burde aldri vært inngått. Den er sinnssyk, sa Trump da han hadde besøk av Macron nylig.
Hvis han skroter avtalen, risikerer Trump også økt spenning i forholdet til Russland og Kina, som begge er parter i overenskomsten.
Obamas store seier
Avtalen om Irans omstridte atomprogram ble fremforhandlet av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, EU og Iran i 2015. Avtalen var en av Trumps forgjenger Barack Obamas viktigste utenrikspolitiske seirer.
Formålet var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet prøvde å utvikle atomvåpen – noe iranske myndigheter gjentatte ganger har benektet. Regimet i Teheran godtok større begrensninger på sitt atomprogram, i bytte mot opphevelse av sanksjoner.
Atomavtalen støttes i dag av et nærmest samlet verdenssamfunn. Men det finnes tre viktige unntak: Irans regionale rivaler Saudi-Arabia og Israel, og USAs president Donald Trump.
– Kan bli krig
Trump mener Iran fikk altfor gode betingelser da atomavtalen ble inngått. Både USA og Israel er redd avtalen ikke fjerner muligheten for at Iran utvikler kjernefysiske våpen noen år fram i tid.
Hvis avtalen kollapser, vil Iran igjen kunne trappe opp sin kjernefysiske forskning. Da øker risikoen for at USA eller Israel bomber landets atomanlegg.
– Det er en veldig realistisk sjanse for at Trump-administrasjonen raskt bestemmer seg for å gå til krig mot Iran, sier professor Gary Sick ved Columbia University til VG.
Han legger til at en ny militær konfrontasjon i Midtøsten «er noe vi virkelig ikke trenger».
Sololøp fra EU?
Men Trumps beslutning kan også påvirke konflikter som utspiller seg langt unna Midtøsten. Presidenten har varslet sin Iran-avgjørelse kort tid før det historiske toppmøtet med Nord-Koreas diktator Kim Jong-un.
Trump håper å oppnå en avtale hvor Kim gir avkall på sine atomvåpen. En lang rekke analytikere har påpekt at dette kan bli vanskelig hvis presidenten akkurat har brutt en lignende avtale med Iran.
EUs utenrikssjef Federica Mogherini sa tirsdag at EU ønsker å videreføre Iran-avtalen, uavhengig av hva USA gjør.
Også Irans president Hassan Rouhani har åpnet for denne muligheten. Men den forutsetter at EU-landene har evne og vilje til å opprettholde handel med Iran i strid med USAs ønsker.