Allerede i januar skjer det mye. Den særskilte 22. juli-komiteen sendte i desember 122 spørsmål til seks statsråder om beredskap og Politiets sikkerhetstjeneste. Svarene vil trolig først komme over jul.

Komiteen har som mandat å finne hull i beredskapen og foreskrive tiltak som raskt kan settes i verk. De 17 medlemmene i komiteen, som ledes av KrFs Knut Arild Hareide, skal ikke fordele skyld eller henge ut noen, og jobber smalere enn den regjeringsnedsatte 22. juli-kommisjonen.

Komiteen har allerede satt av 18. januar til høring, og det er ventet at nøkkelpersoner innen politi, PST og regjering blir «invitert» til å møte for de folkevalgte. Det er formelt mulig å si nei takk, men det er det få som gjør.

Faremo

De viktigste politikerne vil være tidligere forsvarsminister Grete Faremo (Ap), nå justisminister, og tidligere justisminister Knut Storberget (Ap), i dag vanlig stortingsrepresentant. Februar vil gå med til komitébehandlingen, og 8. mars vil det bli debatt i plenum med påfølgende votering.

Mye arbeid pågår parallelt. Etater og organisasjoner som har vært involvert i 22. juli, går gjennom sin egen innsats. Det gjør også politiet som fredag la fram en foreløpig rapport fra evalueringsutvalget. Den konkluderte med at politiet gjorde det som var mulig, ut fra forholdene som hersket 22. juli. Den endelige rapporten om politiets håndtering legges fram i mars.

Litt i skyggen av det som skjer i politiet og på Stortinget, jobber den store 22. juli-kommisjonen, den som skal se på det totale bildet av tiden før, under og etter 22. juli, og som trolig vil gi de mest komplette svar og analyser. Sluttrapporten kommer først i august 2012. ## Fly og baser

Forsvarsspørsmål vil også ta mye plass til våren. Forsvarssjef Harald Sundes fagmilitære råd, hans oppfatning av hvordan Forsvaret skal utvikle seg i perioden 2013-2016, har høringsfrist allerede 6. januar.

Forberedelser til innfasing av nye kampfly og ikke minst basevalget er hovedpunktene i den neste langtidsplanen. General Sunde kutter ut Bodø og går inn for Ørland som enebase. Dette vil Stortinget mene mye om. Ingen kan ta for gitt at forsvarssjefens råd blir fulgt, selv om de økonomiske argumentene veier tungt.

Kampflyprosjektet vekker stadig strid, ikke minst kostnadene. Aftenposten skrev nylig at totalsummen blir 90 milliarder kroner høyere, over en levetid på 30 år, enn det som var allment kjent på Stortinget. Der forholdt man seg til 145 milliarder, det tallet som ble oppgitt i 2008. Forsvarsminister Espen Barth Eides (Ap) juridisk-økonomisk-tekniske forklaring falt utenriks— og forsvarskomiteen tungt for brystet. Eide vil i februar legge fram oppdaterte opplysninger om framdriften i produksjonen i USA og ikke minst kostnadsbildet. Regjeringens innstilling til langtidsplan kommer senere på våren.

EØS og klima

Europautredningen som regjeringen bestilte i fjor, blir lagt fram 17. januar. Dette er den første store gjennomgangen av Norges avtaleverk med EU, og den vil utløse mye debatt.

Mandatet til utvalgsleder Fredrik Sejersted er å se om Norge utnytter potensialet i EØS til fulle. Utvalget skal ikke vurdere alternative tilknytningsformer, som utenforskap og en eventuell handelsavtale. Dette har Nei til EU sterkt kritisert, og organisasjonen ruster seg til EØS-kamp. Det gjør også Sp-leder Liv Signe Navarsete, ikke minst på bakgrunn av målinger som viser massiv motstand mot medlemskap, men også økende skepsis til EØS-avtalen.

På utslippsfronten er det klimameldingen alle venter på. Det er snart fire år siden klimaforliket på Stortinget, og meldingen har vært varslet flere ganger. Den skal forklare hvordan to tredeler av Norges CO2-kutt skal tas på hjemmebane. Intern uenighet i regjeringen om kutt hjemme og ute forklarer forsinkelsen. Dette er vårens absolutte merkesak for SV, og spekulasjonene går om partiet kan fortsette i regjering hvis målsettingen blir forlatt. (©NTB)